To menn demonstrerte utenfor et NAV kontor i Oslo sentrum. Politiet gav dem pålegg om å flytte seg fra inngangen i løpet av 60 sekunder, men valgte likevel å pågripe dem etter ca. 30 sekunder. De ble deretter kjørt i politiarresten og fikk en bot for å nekte å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra NAV kontoret. Begge nektet å godta bøtene. Politiet valgte derfor å sende sakene hver for seg til Oslo tingrett for pådømmelse.

I den første saken fikk ikke mannen oppnevnt forsvarer. Han måtte derfor forsvarer seg selv. Han anførte at han ble pågrepet etter kun 30 sekunder mens politiet hadde gitt han 60 sekunder på å flytte seg. Han kunne også bevise dette med et videopptak på telefonen. Dommeren ville imidlertid ikke se beviset fordi politimannen som hadde gitt pålegget hadde forklart seg som vitne i saken og da var saken «godt nok opplyst», mente dommeren.

Mannen ble dømt til bot og sakskostnader.

I den andre saken oppnevnte retten advokat Kai Vaag som forsvarer og mannen ble frifunnet. Videobeviset ble fremlagt og det viste seg at politiet ikke hadde ventet de 60 sekundene som lovet for at demonstrantene skulle fjerne seg, men valgte å pågripe dem allerede etter ca. 30 sekunder. Demonstrantene hadde derfor på tidspunktet for pågripelsen ikke unnlatt å etterkomme pålegget om å fjerne seg innen den fristen politiet hadde satt.

Etter frifinnelsen valgte advokat Vaag også å hjelpe den demonstranten som ble domfelt for det samme forholdet. Etter anke til Borgarting lagmannsrett ble også han frifunnet.
 
Vaag & Zimmer advokatfirma fremmet deretter et erstatningskrav overfor staten, for urettmessig straffeforfølgning av de to demonstrantene. Statens sivilrettsforvaltning har nå bestemt at en av mennene skal få kr. 15.000 i erstatning etter urettmessig straffeforfølgning. I skrivende stund foreligger det ikke noe vedtak på den andre demonstranten.

Sakene illustrerer både behovet for å la seg bistå av en forsvarer, og at et forhold ikke alltid er slik det fremstilles av et politivitne.