Mange kvier seg for å gå til advokat. Det er dyrt, hører vi, og dyrt kan det fort bli. Du velger selv advokat og kan på den måten «shoppe» advokattjenester og forhandle pris. Advokaten kan dessuten selv velge å ta oppdraget eller ikke. 

Det er imidlertid en stor og upriviligert gruppe i Norge som ikke har noe "forhandlingskort" og er avhengig av at advokaten er villig til å se på saken betalt etter den offentlige rettshjelpssatsen. Dette gjelder dem som ikke har råd til advokat, og som derfor i mange tilfeller blir rettsløse i svært viktige saker, og i saker hvor det ofte er staten Norge som er motpart. Dette er saker som gjelder barnevern, saker om ekteskap skifte og samvær med barn, vergemål, saker for Helsenemnda, personskadesaker herunder voldsoffererstatning og straffesaker. Det kan også gjelde arbeidstvister og oppsigelser. Altså rettshjelp som «folk flest» kan få behov for.

En stor andel av den norske befolkningen er helt avhengig av fri rettshjelp for å få ivaretatt sine rettigheter. Dette gelder blant annet alle enslige som har en årslønn som er lavere enn ca. kr. 350 000 (Ca. 20-25% av lønnsmotagerne), eller par som har en samlet inntekt som er lavere enn ca. kr. 540 000 (Ca. 30-35% av lønnsmotagerne).

Dersom man kvalifiserer til fri rettshjelp, kan en søke staten (domstolen eller Statsforvalteren) om å få dekket kostnadene til en advokat etter eget valg. Det er en flott ordning som skal sikre rettferdighet for hele befolkningen og ikke bare de "privilegerte". Men, her er det et stort, men! For hva beteler staten for slik hjelp?

I dag betaler staten en advokat kr. 1215 pr. time for den frie rettshjelpen. Dette er ikke advokatens lønn, men den «maksprisen» advokaten kan ta for å bistå de med aller dårligst råd i blant oss, men som også har juridiske utfordringer som kan ramme enhver. Denne rettshjelpssatsen skal dekke alle utgiftene til et advokatfirma, inkludert kontorleie, skatter og avgifter, pensjon og forsikringer, IT-kostnader, tid brukt på administrasjon, samt tilgang på lovverk og andre ressurser, men også lønn. Ansatte advokater som i hovedsak jobber på rettshjelpssatsen tjener 28 prosent mindre enn advokater som ikke tar slike saker i følge Advokatforeningen.

Rettshjelpssatsen i 2024 er lavere enn den var for 20 år siden, relativt sett. Et regjeringsoppnevnt og uavhengig utvalg (Salærrådet), har konkludert med at retthjelpssatsen i dag burde være minst kr. 1464 pr. time. Regjeringen har imidlertid valgt bort å prioritere rettshjelp for de minst bemidlede. Vi er redde for at advokater vil velge bort fri retthjelpssaker, rett og slett fordi det ikke er bærekraftig over tid å ta slike saker. Konsekvensen blir at faglig god rettshjelp ikke lenger er tilgjengelig for alle.

Vaag & Zimmer Advokatfirma har alltid stått på de mest ressurssvake sin side. Det skal vi fortsette med. Det gir oss «næring» å kunne bistå de som trenger det mest. Vi ønsker likevel å fremheve at samfunnet som sådan ikke kan ta for gitt at flinke og engasjerte advokater alltid vil være tilgjengelig dersom rettshjelpssatsen ikke følger kostnadene i samfunnet ellers.

Rettsikkerhet koster, men manglende rettsikkerhet vil i lengden koste enda mer i et opplyst og rettferdig demokrati som Norge er. Har vi derfor råd til å la være å investere i likhet for loven for alle; fattig eller rik?

Vi mener nei, og støtter derfor advokatforeningen i den pågående aksjonen, og som du kan lese mere om her: