vaagzimmeradvokat

NÅR TILLITEN SETTES PÅ PRØVE

Wed, 13 May 2026 09:10:16 GMT

Forsvarerrollen og etiske retningslinjer for forsvarere

Advokatbladet og Rett24 omtalte nylig en sak hvor en ung forsvarsadvokat mistet advokatbevillingen etter å ha videreformidlet en beskjed fra en pågrepet klient om å fjerne penger før en politiransaking. Reaksjonene har vært sterke, og med god grunn. Saken treffer noe helt grunnleggende ved forsvarerrollen, nemlig tillit.

(Se sakene nederst i denne artikkelen)

Tro det eller ei, men advokater er også mennesker som kan trå feil. Etiske overtramp innebærer ofte bevisste valg og kan ha mange årsaker, både bevisste og ubevisste. Nettopp derfor må både den enkelte advokat og advokatstanden som helhet jevnlig reflektere over advokatetikken og betydningen av den.

Det er lett å tenke at advokatetiske regler burde være overflødige. At det burde være selvsagt for en advokat å ikke bidra til å skjule bevis eller motarbeide en etterforskning. Men reglene finnes nettopp fordi erfaring viser at advokater også kan havne i situasjoner hvor grensene utfordres.

I den omtalte saken beskrev Advokattilsynet handlingen til den unge advokaten som «i kjernen av hva en advokat ikke kan gjøre». Det er vanskelig å være uenig i det. Saken er interessant av flere grunner. Den illustrerer hvorfor advokatetikken finnes, hvorfor forsvarerrollen er så krevende, og at etiske overtramp hos en advokat kan få konsekvenser for tilliten til andre advokater. Det er dessuten sjelden slike saker kommer til overflaten. Betyr det at den er unik?

Jeg har siden 2020 undervist jusstudenter ved Universitetet i Oslo i yrkesetikk, med særlig fokus på forsvarerrollen. Straffesaker handler ikke bare om skyld og uskyld. De handler om mennesker i krise, om lojalitet og tillit, om strategi, om samvittighet og om svært vanskelige vurderinger som ofte må tas raskt.

Forsvareren har en helt spesiell rolle i rettsstaten. Det er ikke forsvarerens oppgave å bevise klientens uskyld eller å «vinne» saken for enhver pris. Forsvarerens oppgave er å sikre at staten ikke misbruker sin makt, at bevisene blir prøvd, at klientens rettigheter ivaretas, at rettergangen er rettferdig og straffen blir balansert mellom individuelle og allmenne behov. Derfor er forsvarerrollen også en av rettsstatens viktigste sikkerhetsventiler.

Nettopp fordi forsvarerrollen er så viktig, er den også bygget på ekstraordinær tillit. Forsvareren får tilgang til mennesker i situasjoner ingen andre får innsyn i. En varetektsfengslet klient skal kunne kommunisere fortrolig med sin forsvarer uten at politiet lytter. Advokaten er beskyttet av taushetsplikt og beslagsforbud. Forsvareren får tilgang til sakens dokumenter, ofte med pålegg om å ikke røpe noe av innholdet overfor sin klient. Samfunnet aksepterer dette fordi vi mener retten til forsvar er helt grunnleggende.

Men denne ordningen bygger på én avgjørende forutsetning: at advokaten ikke misbruker tilliten.

Dersom forsvareren bruker den fortrolige kommunikasjonen til å videreformidle beskjeder som bidrar til å skjule bevis eller sabotere etterforskningen, undergraves selve begrunnelsen for de privilegiene forsvareren er gitt. Det er dette som gjør den omtalte saken så alvorlig. Ikke bare fordi handlingen kan være straffbar i seg selv, men fordi den truer tilliten til hele ordningen.

Hvorfor trår advokater over grensen?

Jeg er ikke kjent med forskning som gir klare svar på hvorfor advokater handler uetisk, så her tillater jeg meg å spekulere; ønsket om å skaffe og beholde klienter, og ønsket om å oppnå best mulige resultater for dem. Disse to grunnene virker også sammen.

Det er ikke tilfeldig at advokatstanden selv gjennom mange tiår har utviklet egne etiske standarder for advokatvirksomhet. Advokatetikken er ikke bare et sett med idealer. Den er utviklet nettopp fordi advokatrollen inneholder særlige lojalitetsforhold og særlige fristelser.

I strafferetten handler mange av de etiske reglene om forholdet mellom advokat og klient, hvordan klientforhold etableres, hvordan klienter kontaktes, hvordan man unngår utilbørlig klientkapring, hvordan man gir råd, og hvordan man samtidig bevarer den nødvendige uavhengigheten.

Straffesaker kan skape sterke relasjoner. Klienten står ofte alene mot politi og påtalemyndighet og vil naturlig søke trygghet og støtte hos forsvareren. Nettopp derfor er det avgjørende at forsvareren opptrer slik at både klienten og samfunnet kan ha tillit til rollen.

Retningslinjene for forsvarere er derfor tydelige allerede i etableringsfasen av oppdraget. Klientens frie rett til å velge forsvarer skal respekteres. Advokater skal ikke drive aggressiv klientverving eller forsøke å «kapre» klienter fra andre forsvarere. Dette handler ikke bare om kollegialitet. Det handler om å beskytte klientens frie og uavhengige valg i en situasjon hvor klienten ofte er sårbar og lett påvirkelig.

Like viktig er reglene som gjelder rådgivning under etterforskning og avhør. Forsvareren skal gi klienten råd om retten til å tie, ikke inkriminere seg selv, om bevisbildet og om konsekvensene av ulike valg. Men forsvareren skal aldri bidra til falske forklaringer eller påvirke klienten til å tilpasse forklaringen til bevisene. Nettopp i disse situasjonene blir skillet mellom lojal rådgivning og utilbørlig påvirkning helt avgjørende.

Etiske overtramp begynner sjelden med et ønske om å selv bli kriminell. De begynner ofte med ønsket om å hjelpe.

Strafferetten er et "intenst" fagfelt. Mange klienter er desperate, redde eller fortvilte. Forsvareren blir ofte den eneste personen klienten stoler på. Det oppstår en nær relasjon, og mange forsvarere er sterkt engasjert i klientenes skjebne. Det er i utgangspunktet en styrke. Men engasjementet kan også bli «farlig» dersom det gjør at advokaten gradvis mister den nødvendige profesjonelle distansen.

Forsvareren skal være lojal mot klientens interesser, men ikke lydig mot klientens ønsker. Det er en avgjørende forskjell. En forsvarer skal kjempe hardt for klienten, men aldri skittent. Rollen forutsetter integritet og uavhengighet, også overfor egen klient.

De små «usynlige» forespørslene

Mange av de vanskeligste etiske situasjonene oppstår ikke i retten, men i de små, tilsynelatende hverdagslige situasjonene.

«Kan du bare ringe samboeren min?»

«Kan du levere denne beskjeden?»

«Kan du flytte bilen min?»

Slike forespørsler kan fremstå praktiske og uskyldige. For en erfaren forsvarer er dette klassiske varsellamper.

Advokat Nadia Hall beskriver i en artikkel om forsvareretikk et eksempel hvor en klient i varetekt ber forsvareren kontakte samboeren og flytte bilen hans. Senere viste det seg at bilen inneholdt narkotika. Hall peker på at forsvareren i slike situasjoner må forstå risikoen for å bli brukt som et redskap for å forspille bevis eller sabotere etterforskningen. Det er nettopp derfor grensene må være absolutte. Eksempelet er ikke teori, men slike og lignende henvendelser er vanlige å få.

Og det er nettopp derfor forklaringer som stress, arbeidspress eller manglende erfaring ikke fullt ut kan frita for ansvar. Det betyr ikke at slike forhold er irrelevante. Tvert imot. De kan være en viktig del av forklaringen på hvorfor mennesker handler uetisk. Særlig unge advokater møter ofte et stort ansvar tidlig. Straffesaker kan være kaotiske, klientpresset betydelig og arbeidshverdagen intens. Mange avgjørelser må tas raskt, uten tid til lange refleksjoner.

Men nettopp derfor er etikk noe som må trenes og bevisstgjøres lenge før man står i situasjonen.

Advokatetikken handler ikke bare om regler. Den handler om profesjonell dømmekraft. Om å utvikle en ryggmargsrefleks, som gjør at man stopper opp før man trår over grensen.

I strafferetten er dette særlig viktig fordi grensene ofte er flytende.

- Hvor langt kan man gå i å forberede en klient til avhør?

- Når går juridisk rådgivning over til påvirkning av forklaring?

- Hvor langt kan man gå i å utfordre et vitnes troverdighet?

Dette er spørsmål som ikke alltid kan besvares med en paragraf alene. De krever erfaring, refleksjon og integritet.

Det viktige, men ubehagelige spørsmålet som advokatstanden må tørre å stille seg er: Hvorfor handler enkelte advokater uetisk?

- Kan det være ønsket om klienter og inntjening?

- Kan det være ønsket om å vinne saken for klienten?

Advokater lever av klienter. Strafferettsadvokater er intet unntak. Klientene er selve grunnlaget for virksomheten. Uten klienter, ingen inntekter.

Samtidig er strafferetten et fagfelt hvor rykte og relasjoner betyr mye. Innsatte anbefaler advokater til hverandre. Klienter snakker sammen. Enkelte advokater bygger seg et navn på å være «de som stiller opp», «de som ordner ting», eller «de som går lenger enn andre».

Det kan skape et press som det snakkes for lite om i juridiske miljøer. Presset til å være tilgjengelig. Presset til å levere resultater. Presset til ikke å skuffe klienten. Og i noen tilfeller presset til å strekke seg litt lenger enn man egentlig vet at man burde.

Det er sjelden noen tenker: «Nå skal jeg handle uetisk.»

Oftere rettferdiggjøres handlingene gjennom ord som engasjement, omtanke, lojalitet eller hjelpeplikt.

Det som gjør slike mekanismer "farlige", er disse ordene i seg selv beskriver egenskaper man egentlig ønsker hos en forsvarer. Engasjement, lojalitet og viljen til å hjelpe klienten er i utgangspunktet positive egenskaper. Problemet oppstår når disse egenskapene ikke lenger balanseres av profesjonell distanse og uavhengighet.

Tidligere advokat Amir Mirmotahari har i podkasten Avhørt beskrevet hvordan dette gradvis utviklet seg for ham. Han fortalte blant annet at han «stod på mer enn det som var riktig», og at han etter hvert mistet forståelsen av hvor grensene gikk. Han beskrev hvordan engasjementet for klientene gradvis ble til identifikasjon med dem. Et annet sted sier han at han gikk fra å være «advokat for kriminelle til selv å bli kriminell».

Uttalelsene kan tjene som illustrasjon på at etiske overtramp sjelden starter med en kynisk plan om å bryte loven. De kan begynne med noe som i utgangspunktet fremstår som positive egenskaper hos en forsvarer: engasjement, tilgjengelighet, lojalitet og ønsket om å hjelpe klienten.

Problemet oppstår når disse egenskapene ikke lenger balanseres av profesjonell distanse og uavhengighet.

Det er nettopp derfor advokatetikken er så avgjørende i strafferetten. Ikke fordi advokater skal være moralsk overlegne mennesker, men fordi rollen gir tilgang til en tillit som kan misbrukes dersom grensene blir uklare.

I tillegg kan ønsket om å vinne saker medvirke. Man ønsker frifinnelser, mildere straff og gode resultater for klienten. Det er heller ikke noe galt i det. Tvert imot er det en viktig del av rollen å kjempe hardt for klientens interesser. Men dersom ønsket om å vinne blir viktigere enn de etiske grensene, oppstår farlige situasjoner. Da kan man begynne å rasjonalisere handlinger.

«Jeg hjelper bare klienten litt.»

«Jeg gjør bare det klienten ber meg om.»

«Ingen blir egentlig skadet.»

Det er ofte slik grensene flyttes. Ikke gjennom ett dramatisk valg, men gjennom små skritt over tid. Og nettopp derfor er det så viktig at advokatetikken ikke bare læres som teori, men erfares og utvikles alene og sammen med andre advokater og aktører i rettssamfunnet.

For tillit fungerer annerledes i advokatyrket enn i mange andre yrker. En advokats handlinger kan skade tilliten til alle andre advokater. Når en forsvarer misbruker rollen sin, rammer det ikke bare en klient eller en sak. Det kan påvirke hvordan domstoler, politi og samfunnet for øvrig ser på forsvarerstanden generelt. Rettsstaten er helt avhengig av at samfunnet kan stole på at forsvareren forvalter rollen med integritet.

Forsvarerrollen er krevende nettopp fordi den krever at man står opp for mennesker mange andre tar avstand fra. Rollen krever mot, uavhengighet og lojalitet til rettsstaten også når opinionen peker i en annen retning. Men den krever også absolutte grenser.

I det øyeblikket forsvareren går fra å være klientens rettssikkerhetsgaranti til å bli et redskap for kriminalitet eller bevisforspillelse, undergraves ikke bare den enkelte advokatens integritet.

Da svekkes tilliten til hele forsvarerrollen.

NÅR FAKTUM IKKE DEKKER LOVENS ORDLYD

Sat, 02 May 2026 16:24:06 GMT

Når faktum ikke dekker lovens ordlyd

Straffesaker handler ikke bare om bevis og faktum. De handler også om presis lovanvendelse. Derfor er det avgjørende at forsvareren ikke bare etterprøver hva som har skjedd, men også om det som har skjedd faktisk er straffbart etter den bestemmelsen påtalemyndigheten har valgt.

I straffesaker er det ofte uenighet om hva som faktisk har skjedd. Men av og til er situasjonen motsatt; Aktor og forsvarer er enige om faktum, men uenige om loven faktisk rammer det påtalemyndigheten mener er straffbart. En nylig dom fra Oslo tingrett illustrerer nettopp dette (25-178396MED-TOSL/04). Dommen viser hvorfor forsvarerens rolle kan være avgjørende også på det rettslige planet.

Enighet om faktum – Uenighet om loven dekker faktum

Saken gjaldt en hendelse ved et omsorgssenter i Oslo, hvor en mann oppførte seg truende overfor ansatte på nattevakt. Retten la til grunn at situasjonen opplevdes som ubehagelig og eskalerende, blant annet fordi tiltalte fremsto aggressiv og holdt i et farlig redskap.

Likevel var det ikke dette som ble avgjørende.

Det sentrale spørsmålet var om de ansatte, verneassistenter på nattevakt, var omfattet av straffeloven § 265. Bestemmelsen gir et særskilt vern mot trusler rettet mot personer i «særskilt utsatte yrkesgrupper», herunder helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp.

Her oppsto uenigheten.

Hvem er beskyttet av lovens formulering «særskilt utsatt yrkesgruppe»?

Retten kom til at de ansatte i dette tilfellet riktignok kunne anses som «helsepersonell» i lovens forstand. Men det var ikke tilstrekkelig. Det avgjørende var om de i den konkrete situasjonen faktisk ytet «medisinsk begrunnet helsehjelp».

Det gjorde de ikke.

Da de gikk opp til beboerens rom, var oppdraget å håndheve husregler og sørge for ro på nattestid, ikke å gi helsehjelp. Dermed falt situasjonen utenfor straffebestemmelsens virkeområde.

Konsekvensen ble frifinnelse for tiltalens hovedpunkt.

En påminnelse om forsvarerens kjerneoppgave

Saken illustrerer et viktig, og noen ganger undervurdert, aspekt ved forsvarerrollen.

Det er ikke tilstrekkelig å ta stilling til hva som har skjedd. Like viktig er det å kontrollere om loven som anvendes faktisk rammer det beskrevne forholdet.

I denne saken var det enighet om hendelsesforløpet. Uenigheten gjaldt rettsanvendelsen. Forsvarer anførte at vilkårene i straffeloven § 265 ikke var oppfylt, en anførsel retten ga tilslutning til.

Dette er ikke bare god advokatskikk, men også en plikt for en forsvarer å vurdere om loven faktisk rammer det forholdet tiltalen gjelder. Forsvareren skal alltid møte grundig forberedt i retten, både med hensyn til sakens faktiske sider og rettsspørsmålene. Dette er også nedfelt i Advokatforeningens etiske retningslinjer for forsvarere.

Når systemet fungerer

Påtalemyndigheten tok i dette tilfellet feil i sin rettslige vurdering. Det er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Rettsanvendelse kan være krevende og feil kan en sjelden gang skje. Det avgjørende er at feilen blir oppdaget og korrigert.

Denne saken er et eksempel på at rettssystemet fungerer slik det skal. En aktiv forsvarer utfordrer rettsanvendelsen, og domstolen foretar en selvstendig vurdering.

Resultatet ble riktig.

Til slutt

bestemmelsen påtalemyndigheten har valgt.

Hvis ikke, risikerer man uriktige domfellelser.

Denne gangen ble det oppdaget i tide av advokat Kai Vaag , som forsvarte tiltalte i saken.

"KOM HIT - SÅ SKAL DU FÅ MØTE MINE HA-VENNER"

Sun, 05 Apr 2026 14:31:45 GMT

"Kom hit, så skal du møte mine HA-venner"

Når blir en trussel straffbar?

De fleste har opplevd at ord kan falle hardt i en opphetet situasjon. I en diskusjon på sosiale medier eller i en privat melding kan tonen bli skarp, og noen ganger også truende. Men det er ikke slik at alt som oppleves som ubehagelig eller krenkende er straffbart. Samtidig finnes det klare grenser i loven for når en trussel går fra å være “bare ord” til å bli en straffbar handling.

Dette sier straffeloven, § 263 om trusler

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år

Hva betyr dette?

Straffeloven rammer trusler som omhandler noe ulovlig, og som er egnet til å skape alvorlig frykt. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig at noen føler seg støtt eller provosert. Det avgjørende er om trusselen, vurdert objektivt, er av en slik karakter at den kan gjøre en «vanlig person» redd.

Det er heller ikke slik at en trussel må være formulert på en bestemt måte for å være straffbar. Den kan komme til uttrykk både gjennom ord, handlinger eller antydninger. Også meldinger sendt i affekt, ironi eller forsøk på å “tøffe seg” kan rammes dersom innholdet fremstår truende i situasjonen. Som det fremgår av langvarig rettspraksis, er det nettopp helheten og sammenhengen trusselen fremsettes i som er avgjørende.

Må man bli redd?

Et viktig poeng er at det ikke kreves at den som mottar trusselen faktisk blir redd. Loven spør ikke først og fremst hvordan mottakeren reagerte, men om trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Dette innebærer at også utsagn som av avsender kan oppfattes som “lite seriøse”, likevel kan være straffbare dersom de fremstår som reelle og skremmende for andre.

Den siste tiden har vi sett særlig ett eksempel i mediene på hvordan uttalelser i private meldinger raskt kan få rettslige konsekvenser. I den aktuelle saken ble en offentlig person politianmeldt etter å ha sendt meldinger der det blant annet ble truet med å sende sine HA-venner. Selv om meldingene ble forklart som skrevet i affekt og senere beklaget, opplevde mottakeren dem som alvorlige og valgte å anmelde forholdet. Slike saker illustrerer et viktig poeng; det er ikke avsenderens egen vurdering av hvor “alvorlig ment” noe er som er avgjørende, men hvordan trusselen fremstår objektivt.

Hva det trues med, har naturligvis betydning. Trusler om vold vil ofte ligge i kjerneområdet, men også andre former for trusler kan rammes, for eksempel trusler om å skade noens omdømme eller komme med falske anklager. Det er heller ikke nødvendig at det beskrives en konkret plan. Det kan være tilstrekkelig at utsagnet skaper en reell opplevelse av fare.

I noen tilfeller vil trusler vurderes som særlig alvorlige. Det kan for eksempel gjelde dersom trusselen er rettet mot en person som er sårbar, dersom den er fremsatt helt uprovosert, eller dersom den inngår i et mønster av press eller trakassering. Da øker også risikoen for strengere reaksjoner.

Hvorfor straffbart?

Bakgrunnen for at trusler er straffbare, handler i stor grad om trygghet. Samfunnet skal ikke bare beskytte oss mot fysisk vold, men også mot den utryggheten som alvorlige trusler skaper. En trussel kan være nok til å påvirke hvordan en person lever livet sitt, hvilke valg man tar, og hvor trygg man føler seg i hverdagen.

Helhetsvurdering

Grensen mellom det straffbare og det ikke-straffbare kan likevel være vanskelig å trekke i praksis. Nettopp derfor vil vurderingen ofte bero på en konkret helhetsvurdering av hva som er sagt, hvordan det er sagt, og i hvilken situasjon det skjedde. For den som uttaler seg, er det derfor viktig å være klar over at det som oppleves som et øyeblikks sinne eller en “dum melding”, i verste fall kan få strafferettslige konsekvenser.

Om en melding om å sende sine HA-venner rent faktisk er straffbar, avgjøres altså etter en helhetsvurdering og ikke utsagnet alene.

SIKTELSER SOM IKKE KAN IMØTEGÅS

Wed, 04 Mar 2026 15:57:13 GMT

Når siktelser formuleres så generelt at den mistenkte ikke forstår hva anklagen gjelder, svekkes både retten til forsvar og kvaliteten på etterforskningen.

En aktuell sak, men et større problem

Økokrim har siktet Juul og Rød-Larsen for henholdsvis grov korrupsjon og medvirkning til dette. Deres advokater, Thomas Skjelbred og John Christian Elden, mener siktelsene er så generelle at de i praksis ikke lar seg imøtegå. De mener til og med at de kan bryte med grunnleggende menneskerettigheter.

Dette er store ord fra to anerkjente advokater. Har de et poeng? Ja – og dessverre ikke bare i denne saken.

Over tid har det utviklet seg en uheldig praksis hvor politiet utformer svært generelle siktelser. For mange siktede er disse nærmest umulige å imøtegå. Dette står i et visst spenningsforhold til den selvsagte hovedregelen om at enhver som er siktet i en straffesak skal gjøres kjent med mistanken som rettes mot dem.

Når siktelser blir for åpne

Resultatet er dessverre at mange siktede rådes av sine advokater til ikke å forklare seg for politiet. Etterforskningen kan da trekke ut i tid og også få feil fokus. Dersom målet er målrettet fremdrift i en etterforskning, er det min erfaring at åpne siktelser , og ofte fullstendig hemmelighold overfor den siktede om mistankegrunnlaget, er et lite egnet virkemiddel for politiet, dersom oppklaring er formålet.

Man kan få domstolen til å vurdere graden av spesifikasjon, herunder innsyn i mistankegrunnlaget, men også her møter man ofte døve ører.

Ikke sjelden må jeg i min forsvarerpraksis be om at politiet i det minste formulerer et grunnlag som tilfredsstiller en mistenkts rett til å gjøre seg kjent med anklagen, som tid og sted for det straffbare og omfanget av det eller de påståtte forholdene. Det burde være unødvendig.

Retten til å forstå anklagen

Utformingen av en siktelse har også nær sammenheng med spørsmålet om innsyn i sakens dokumenter, hvor mistankegrunnlaget vil fremgå klarere, jf. straffeprosessloven § 242. Den som er siktet må få informasjon som gir tilstrekkelig innsikt i saken til å kunne forberede sitt forsvar.

Hvorfor? Fordi enhver skal slippe å forklare seg inn i straffbare forhold. Det såkalte selvinkrimineringsvernet som i seg selv er en menneskerett. En mer presis og detaljert siktelse vil kunne gi den siktede et reelt valg om å forklare seg eller ikke, synliggjøre sin eventuelle rolle eller til og med tilstå.

Mer innsyn kan gi bedre etterforskning

Ikke sjelden møtes siktedes manglende forklaring med ytterligere nektelse av innsyn i mistankegrunnlaget. Etter min mening er dette en misforstått tilnærming dersom målet er å oppklare straffesaker.

Jo mer innsyn, desto raskere oppklaring

Det kan innvendes at siktede som får for mye informasjon kan tilpasse sin forklaring til bevisene. Dette er etter min vurdering en overdreven frykt og vil sjelden ødelegge en etterforskning. Kanskje kan det medføre at en siktet ikke blir dømt for «alt», men det bør heller aldri være målet. Saker må «skjæres» til og prioriteringer må foretas.

Som forsvarer kan man iblant få inntrykk av at politiet er på såkalt fisketur. Man vet noe, men ikke alt, og håper at den siktede skal forklare seg inn i forhold eller roller politiet ikke allerede kjenner til. En slik tilnærming til etterforskningen er ikke ulovlig, men den er heller ikke i samsvar med ønsket om en målrettet og effektiv etterforskning.

Rettssikkerhet og menneskelige kostnader

I Norge utgjør siktede rundt 25 % av fangebefolkningen. Det betyr at de sitter fengslet uten at skyld er konstatert. Mange sitter svært lenge, utelukkende fordi politiet ikke ønsker å gi de siktede et tilstrekkelig grunnlag til å forstå hva mistanken mot dem bygger på.

Ja, dette er et problem. Men det er også en unødvendig, og i mange tilfeller en betydelig menneskelig kostnad i et system som nettopp skal verne den enkeltes rettssikkerhet.

Tue, 13 Jan 2026 12:20:31 GMT

At Kontoret for voldsoffererstatning ikke har anledning til å påpeke åpenbare feilvurderinger gjort av påtalemyndigheten, utfordrer både ordningens formål og voldsofferets rettssikkerhet.

Les advokatfullmektig Louiza Setsaa sin kronikk på:

KUNNGJØRING-UTLENDINGSRETT

Wed, 03 Dec 2025 09:13:11 GMT

Utlendingsrett

Vi har gleden av å meddele at Advokat Dennis Nysted har fått konsesjonskontrakt med UDI.

Konsesjonen innebærer at advokat Nysted er vurdert av UDI til å inneha den nødvendige kompetansen for å bistå asylsøkere og andre utlendinger i saker med utlendingsforvaltningen.

Vi besvarer alle spørsmål, og bistår i alle saker som berører asyl, oppholdstillatelse og utvisning, i, til og fra Norge.

ISOLASJON OG RETTSHJELP

Mon, 27 Oct 2025 15:51:28 GMT

Endelig fri rettshjelp ved isolasjon i fengsel – men ikke for alle

Fra 1. juli 2025 har innsatte i norske fengsler rett til gratis advokatbistand når de klager på vedtak om full utelukkelse fra fellesskapet. Lovendringen markerer et viktig skritt for å styrke rettssikkerheten til en sårbar gruppe – men fortsatt står mange utenfor ordningen.

Isolasjon i praksis

Mange innsatte i norske fengsler tilbringer store deler av døgnet alene på cellen. Som forsvarer hører man om tilfeller der klienter sitter innelåst i alt fra 18 til 23 timer i døgnet. For noen skjer dette etter et formelt vedtak, mens andre i praksis opplever tilsvarende isolasjon uten at det er fattet noe vedtak.

Et utelukkelsesvedtak er hjemlet i straffegjennomføringsloven § 37, som gir adgang til å helt eller delvis utelukke en innsatt fra fellesskapet «dersom det er nødvendig». Hva fellesskap egentlig betyr, er likevel ikke helt klart. Det følger av straffegjennomføringsloven § 17 at innsatte så langt det er praktisk mulig skal ha adgang til fellesskap under arbeid, opplæring og fritid. Det gir et stort handlingsrom for de ulike fengslene.

Både Sivilombudet og Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) har påpekt at langvarig isolasjon kan gi alvorlige psykiske og fysiske følger. Forskning viser at langvarig isolasjon kan ha alvorlige psykiske og fysiske konsekvenser, som depresjon, angst, søvnproblemer, kognitive vansker og økt risiko for selvskading. CPT har anbefalt at innsatte som et minimum bør ha mulighet til å tilbringe åtte timer utenfor cella hver dag, og til å drive med meningsfulle og varierte aktiviteter.

Fri rettshjelp

Etter lovendringen har innsatte som har vært helt utelukket fra fellesskapet i mer enn ett døgn, etter straffegjennomføringsloven §§ 17 eller 37, rett til fri rettshjelp dersom de vurderer å klage eller faktisk klager på vedtaket.

Arbeidet godtgjøres etter stykkprisforskriften § 5 nr. 13, som gir:

3 ganger salærsatsen for vurdering av klage,
et tillegg på 2 ganger satsen dersom klage inngis, og
ytterligere 3 ganger satsen ved klage over forlengelse.

Ordningen sikrer at innsatte får mulighet til gratis juridisk bistand i saker som gjelder inngripende tiltak.

Begrenset rekkevidde

Samtidig gjelder ordningen bare formelle vedtak om helt utelukkelse. Innsatte som i praksis lever under isolasjonslignende forhold uten vedtak, faller fortsatt utenfor.

Endringen gjelder bare formelle vedtak om helt utelukkelse. Innsatte som i praksis er isolert uten at det foreligger vedtak, eller som kun er utelukket fra fellesskap ved arbeid, omfattes ikke. Det fører til at enkelte innsatte som i realiteten lever under isolasjonslignende forhold, står uten rett til gratis advokatbistand. Dette kan fremstå som et paradoks, særlig i lys av at det i norske fengsler er avdekket en omfattende isolasjonspraksis uten formelle vedtak, og at antallet slike tilfeller tilsynelatende kan være høyere enn antallet med vedtak.

Et skritt på veien

Endringen er et viktig løft for rettssikkerheten til innsatte, men viser også hvor komplekst feltet er.

Hvordan ordningen vil fungere i praksis, og om den bør utvides til å omfatte flere typer isolasjon, vil tiden vise.

Det viktigste nå er å følge utviklingen tett – og sørge for at de som har minst mulighet til å ivareta sine egne rettigheter, faktisk får den hjelpen loven gir dem

LOVBRYTERE UTSATT FOR LOVBRUDD

Mon, 19 May 2025 20:18:03 GMT

Mer enn 4000 personer kan ha sonet fengselsstraff uten lov

Er du en av dem, kan du ha krav på erstatning – uten å vite det.

I oktober 2022 kom nyheten om at over 4000 personer kan ha sonet fengselsstraff fordi de ikke hadde betalt bøter – uten at vilkårene for slik soning var oppfylt. Mange av dem som ble rammet, tilhører samfunnets mest sårbare grupper. Det er personer som kanskje sliter økonomisk, ikke forstår det byråkratiske språket i brevene de mottar, eller ikke leser posten i det hele tatt.

Advokatfullmektig Louiza Hamma Setsaa er bekymret for at svært mange av disse personene fortsatt ikke vet at de kan ha krav på erstatning. Hun har hjulpet flere med å søke om erstatning.

– Mange vet ikke at det de har sonet i fengsel ulovlig, sier hun.

Feilen skyldes at politiet i mange tilfeller sendte anmodning om soning direkte til Kriminalomsorgen – uten at påtalemyndigheten først hadde truffet beslutning om soning, slik loven (straffeprosessloven § 456 annet ledd) krever. Det ble heller ikke gjort en reell vurdering av om vilkårene i loven var oppfylt.

Loven stiller krav om at det må vurderes om den bøtelagte har betalingsevne, eller om det foreligger allmenne hensyn som likevel tilsier soning. Uten denne vurderingen fantes det ikke noe juridisk grunnlag for å sende folk i fengsel.

Politiet har sendt brev til dem som ble rammet, hvor det informeres om at man kan ha krav på erstatning eller oppreisning. Men ifølge Setsaa er brevet tungt formulert og vanskelig tilgjengelig for mange av dem det gjelder.

– Mange av dem som sonet ulovlig lever på livets skyggeside. De sjekker kanskje ikke postkassen jevnlig, og er ikke vant til å kreve sin rett, sier hun.

Hun etterlyser at myndighetene tar et større ansvar for å sikre at informasjonen faktisk når frem til dem som er berørt.

– For eksempel burde Statens sivilrettsforvaltning, som håndterer utbetalingene, lage en oversikt over hvor mange som har søkt om erstatning – og sammenligne det med hvor mange som har fått brevet. Da får vi vite om informasjonen faktisk når frem.

Setsaa er også kritisk til nivået på erstatningen.

– Du får ikke tilbake dagene du satt i fengsel, men du kan potensielt få 400 kroner per dag i erstatning. Problemet er at denne satsen ble fastsatt i 2001 – og har stått stille siden.

Hun påpeker at dersom man sammenligner med utviklingen i grunnbeløpet (G), har satsen i praksis blitt kraftig redusert og ligger nå betydelig lavere enn tidligere.

– Det er ingen gullgruve og erstatningen burde ha vært langt høyere.

Det er også viktig å fremheve at alle som er utsatt for en urettmessig straffeforfølgning har rett til betalt advokat.

INGEBRIGTSENBARNAS MOR

Wed, 02 Apr 2025 17:33:44 GMT

Nærståendes dilemma.

I en ingress fra TV2 – Nyheter heter det: Tone Ingebrigtsen (55) ønsket ikke å si noe til politiet under etterforskningen av ektemannen Gjert Ingebrigtsen (59). Barnas bistandsadvokat er tydelig på hva hun bør gjøre i retten. Ja, hva bør hun gjøre?

Som strafferettsadvokater opplever vi ofte nærstående vitners dilemma i straffesaker. Dilemmaet er spesielt stort i saker som involverer familie og nære relasjoner. Skal man forklare seg eller ikke? Hva blir konsekvensene for den tiltalte eller den fornærmede?

En forklaring fra en nærstående – enten det er en forelder, ektefelle eller søsken – kan få konsekvenser langt utover bevisverdien i straffesaken. Familiære bånd kan brytes for alltid og splitte familier og miljøer på en destruktiv måte. Så hva bør Tone Ingebrigtsen gjøre? Det spørsmålet skal jeg ikke forsøke å besvare. Svaret vil variere avhengig av hvem man spør – en forsvarer eller en bistandsadvokat, som har ulike interesser.

Hovedregelen er at alle vitner har forklaringsplikt for retten (NB: ikke for politiet). Samtidig har nærstående en lovbeskyttet rett til å tie, og det er ikke uten grunn. Å måtte velge mellom to vanskelige alternativer gjør ofte taushet til det minst belastende valget.

Straffeprosessloven § 122 regulerer fritak fra vitneplikt for nærstående til en siktet i straffesaker. Formålet med denne bestemmelsen er å beskytte nære familiemedlemmer fra belastningen det kan være å vitne mot sine egne, samt å unngå samvittighetskonflikter som kan oppstå ved å bidra til en domfellelse av en slektning. Bakgrunnen ligger i hensynet til familielivets fortrolighet og den enkelte vitnets situasjon. Lovgiver har ønsket å unngå at nærstående settes i en umulig situasjon der de må velge mellom å lyve i retten – noe som er straffbart – eller bidra til at en slektning blir dømt. Dette kan forhindre varige psykiske belastninger og personlige konflikter.

Ikke alle som er i familie kan nekte å vitne. Fritaket gjelder foreldre, barn, søsken, fraskilte ektefeller og personer som lever eller har levd i ekteskapslignende forhold. Retten kan også frita siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken. Fritaket gjelder ikke fornærmede eller vitner under 12 år.

Det er opp til vitnet selv å avgjøre om fritaksretten skal benyttes. Det finnes eksempler på nærstående som velger å vitne mot et familiemedlem. Sakens alvor og karakter kan gjøre det både naturlig og uunngåelig. Likevel ser vi ofte at fritaksretten benyttes.

Et slikt valg handler som regel ikke om å støtte den ene eller den andre. Det betyr heller ikke at man mener en tiltalt er uskyldig. For mange handler det om noe langt viktigere: at de skal leve videre og opprettholde en uløselig relasjon til en ektefelle eller et barn i mange år fremover. Alle sider i en konflikt vil ofte forstå dette og respektere et valg om å ikke "blande" seg. Lovverket er der av en grunn og oppleves som et viktig samfunnsgode.

PÅ FEIL STED TIL FEIL TID

Tue, 11 Feb 2025 08:36:35 GMT

Er det mulig?

Som forsvarer hører man ofte at en mistenkt forteller at han var på feil sted til feil tid. Ikke alltid står en slik forklaring til troende, men for en mann i slutten av 50 årene var dette faktisk tilfellet. Han var på feil sted til feil tid.

Noen uker før Jul i fjor opplevde en bedrift som forvalter verdifulle gjenstander det som media omtalte som et «sjokkbrekk». En bil rygget inn i forretningslokalet og to menn stjal store verdier. «Brekket» var såpass spektakulært at det ble hyppig omtalt i samtlige riksdekkende medier som fulgte etterforskningen tett. Politiet gikk raskt til pågripelse av en mann, og mange pustet lettet ut for en tilsynelatende rask oppklaring av innbruddet. Bevisene ble vurdert som så gode at mannen ble varetektsfengslet, til tross for at han hevdet sin uskyld. Mannen var fanget på videoovervåking kort tid forut for innbruddet og personalet i forretningen mente han hadde oppført seg mistenkelig. Hypotesen var at han hadde rekognosert forut for innbruddet og derved medvirket på en straffbar måte. Mannen ble observert sammen med det politiet mente var en "kjenning" med en historikk med grove tyverier. Det viste seg at politiet tok feil og hadde identifisert feil mann. Dette bidro sterkt til pågripelsen og fengslingen.

Mannen hadde ikke noe som helst med innbruddet å gjøre, og saken mot han ble nylig henlagt som intet straffbart forhold bevist. Han var altså på feil sted til feil tid. Livets tilfeldigheter ville ha det til at han skulle taksere en verdigjenstand hos forretningen dagen før brekket. Han oppholdt seg en stund i og utenfor lokalet og adferden ble av ansatte oppfattet som avvikende slik at de satte mannen i forbindelse med tyveriet.

Som forsvarer må man aldri forlate tanken om at en klient som hevder sin uskyld, faktisk kan være uskyldig. Selv om politiets etterforskning i dette tilfellet kunne verifisere mannens forklaring, måtte han «sone» mange dager i varetekt før han ble løslatt. Det skal lite til å fengsle personer under en politietterforskning. Selv om bevisene alltid skal vurderes objektivt og det må være mer sannsynlig at den siktede har begått handlingen enn motsatt, er terskelen høy for å løslate hvis politiet først har bestemt seg for å begjære fengsling.

Pågripelsen, mistanken og oppholdet i varetektsfengsel med brev og besøksforbud var svært belastende for mannen, som nå vil søke om oppreisningserstatning av staten.

Advokatfullmektig Louiza Hamma Setsaa bistod mannen under etterforskningen.

VAAG & ZIMMER - GASELLE 2024

Mon, 09 Dec 2024 21:11:07 GMT

Vaag og Zimmer på Gasellelisten til DN

Advokatfirmaet Vaag & Zimmer er inkludert på årets Gaselle-liste i regi av Dagens Næringsliv. Denne kåringen anerkjenner bedrifter med solid vekst og god økonomisk styring, og vi setter pris på å være blant de utvalgte.

Hva er en Gaselle-bedrift?

Gaselle-listen er en årlig rangering av norske bedrifter som oppfyller spesifikke kriterier for vekst og økonomisk resultat. For å kvalifisere må selskapet blant annet ha minimum doblet omsetningen over fire år, positivt samlet driftsresultat og selvsagt godkjent regnskap.

At vi oppfyller disse kriteriene er en bekreftelse på at vi har oppnådd stabil vekst samtidig som vi har ivaretatt kvaliteten i vårt arbeid.

En utvikling vi verdsetter

Denne anerkjennelsen er et resultat av innsatsen til våre medarbeidere og samarbeidet med våre klienter. Vi ser på dette som en motivasjon til å fortsette å levere gode advokattjenester i tråd med våre verdier.

Hva opplever vi som selskapets gjennombrudd, og hva gjorde dette mulig?

Det er vanskelig å sette fingeren på, men handler antagelig om noe så enkelt som å ta alle klienter på alvor og gi ærlige og godt forankrede råd, også der hvor de kan "smerte".

Vi er opptatt av lave kostander og en flat struktur med ønske om å få det beste ut av våre ansatte. Vi er opptatt av å løfte den enkelte ansatte i alle relasjoner, og gir stor frihet til å ta initiativ og profilering i sosiale medier.

Kombinasjonen av erfaring og ungt pågangsmot gir mulighet til å bygge team som gir våre klienter den beste oppfølging og våre ansatte mulighet til å spille hverandre gode.

Har vi en historie som andre kan lære av?

Ingen er skyldige før det motsatte er bevist. Det er en enkel men ofte vanskelig tilnærming til både saker og mennesker. Vi slutter ikke, også på egne vegne, å bli overasket hvor mye galt en fordom kan medføre og hva man går glipp av hvis man ikke slipper hele perspektiver til.

Hvis vi må trekke frem én endring eller innovasjon som har bidratt mest til de siste tre årene med vekst, hva velger vi?

Vi forsøker å være "usminkede" i vår markedsføring, særlig i sosiale medier. Dette innebærer lett språk og ekte "følelser" og betraktninger i våre tekster og bilder. Vi gjør all markedsføring selv, og er ikke redde for å være spontane.

Vårt mål er å senke terskelen for å oppsøke advokat og gjøre "avstanden" mindre mellom klient og advokat.

Effekt av innovasjonen?

Den aller største effekten er nok at vi har det gøy på jobb som igjen smitter over på vår klientkontakt, og en jungeltelegraf som gjør jobben.

Vi takker for tilliten og ser frem til å videreutvikle oss i årene som kommer.

Med vennlig hilsen

Vaag & Zimmer Advokatfirma

HØIBYSAKEN

Sat, 31 Aug 2024 15:33:31 GMT

Høibysaken og politiavhør

Høibysaken følges minutt for minutt, men uten at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper gis mye oppmerksomhet. Har han forklart seg? Skal han forklare seg? Skal han forklare seg igjen? Dette er spørsmål som går igjen og igjen i media?

Ingen har plikt til å forklare seg for politiet. Det gjelder uavhengig av om du er mistenkt eller ikke, eller om du er «kongelig» eller ikke. Retten til ikke å forklare seg er absolutt for en som er mistenkt i en straffesak, i motsetning til andre, f. eks vitner, som likevel har en plikt til å forklare seg for en dommer i såkalte rettslige avhør.

Om det er lurt av en mistenkt å ikke forklare seg er et sammensatt spørsmål og svaret vil variere fra sak til sak. Den som ikke har noe å skjule, har vel heller ingenting å frykte?

En som er 100% uskyldig vil sjelden ha noe å tape på å forklare seg, men også det kan forekomme. Man kan ha «hemmeligheter» som ikke vedrører straffesaken, men andre deler av privatlivet man ønsker å holde for seg selv for å unngå tap av «ære». Det kan også være man har gjort noe straffbart, men ikke akkurat det man er mistenkt for.

Hvorfor vil en forsvarer råde en mistenkt til ikke å forklare seg?

Spørsmålet har sammenheng med hvorfor vi i det hele tatt har et system hvor en mistenkt har krav på en forsvarer. Forsvarerens viktigste jobb er å ivareta det internasjonalt lovfestede selvinkrimineringsvernet.

Høyesterett har uttalt om dette iblant annet RT 2007, side 932, avsnitt 17, at;

«… det [er] et grunnleggende rettsstatsprinsipp at den som er mistenkt for en straffbar handling, ikke har plikt til å forklare seg eller på annen måte bidra til sin egen straffellelse. Prinsippet kommer eksplisitt til uttrykk i FN-konvensjonen 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 3 bokstav g»

Kort oppsummert skal ingen måtte bidra til egen domfellelse mot sin vilje. Om en mistenkt ønsker å forklare seg, skal ikke forsvareren stå i vegen for det. Forsvarerens jobb er å veilede og trygge den mistenkte i sitt valg og sørge for at alle eventuelle konsekvenser av et politiavhør er klart.

Forsvarere jobber ut ifra egne etiske retningslinjer utgitt av Advokatforeningen (Retningslinjer for forsvarere). Av disse følger det et grunnleggende prinsipp i pkt. 1.2 om at;

«… Forsvareren skal særlig bidra til å sikre klientens rett til ikke å inkriminere seg selv. Forsvareren skal påse at klienten ikke utsettes for utilbørlig press til å gi en forklaring eller på annen måte opplyse saken mot sin vilje».

Alle straffesaker er forskjellige i både omfang og alvor. Lovbrytere er heller ingen egen homogen gruppe og speiler befolkningens mangfold ellers. En forsvarer må derfor gi ulike råd i ulike saker. At en mistenkt ikke forklarer seg «umiddelbart» for politiet, må ikke misforstås som aksept av skyld. Svært ofte vil det være forsvarernes råd å vente med et politiavhør.

I Retningslinjer for forsvarere følger det av pkt. 4.5 at;

«… Forsvareren skal gi klienten råd om det vil være i hans eller hennes interesse å forklare seg for politiet… »

Hva som er i mistenktes interesse, må avklares i samråd med han eller henne. For å kunne mene noe om hva som er i klientens interesse må man nødvendigvis også ha innsyn i grunnlaget for den eller de påstander som er framsatt og som politiet mener å kunne dokumentere. Jo «større» sak jo lenger tid vil det også ta å skaffe seg slik oversikt.

I Retningslinjer for forsvarere, pkt. 6.2 står det at;

«Forsvarer bør så langt det er mulig delta i avhør. Dersom forsvareren ikke på forhånd har fått innsyn i sakens dokumenter, bør forsvareren ikke bistå i avhør. I en slik situasjon, bør forsvareren også råde siktede til ikke å forklare seg».

Som samfunn må vi ha tillitt til de «institusjoner» som er satt til å sikre rettferdig rettergang, det være seg domstoler, påtalemyndighet og politi. Forsvarere spiller en avgjørende rolle for å opprettholde denne tilliten. Uten retten til et forsvar vil den tiltalte møte en anklager som er overbevist om skyld og en dommer om ikke spilles inn motforestillinger om å dømme.

Forsvareren skal bringe inn tiltaltes menneskelighet, hans tanker og intensjoner og alt som skaper tvil og nyanser i forhold til tiltalen. For hver og en av oss som skulle havne i en situasjon hvor politiet mistenker oss for noe straffbart, vil dette oppleves som selvsagt, og trygt.

Politiavhøret vil i mange tilfeller være avgjørende for en saks videre utvikling. Det den mistenkte forklarer der vil for alltid bli stående og all annen informasjon vil bli tolket opp imot denne forklaringen. Det skulle da bare mangle at man ikke skal få tid til å forberede seg, også uavhengig av medienes flomlys.

Å mistenkeliggjøre motivet bak et valg om å ikke forklare seg, eller vente med å avgi en forklaring, er ikke bare urimelig, men kan også medføre at det i opinionen avsies en uriktig forhåndsdom.

FRIFINNELSE I "PROPILLESAKEN"

Thu, 27 Jun 2024 20:31:26 GMT

Fra Lovdata:
«En kvinne var tiltalt for å ha ført motorvogn mens hun var påvirket av rusmidler. Kvinnen gikk på faste medisiner foreskrevet av lege på grunn av en rekke diagnoser og helseplager. Retten kom til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte etter klinisk undersøkelse fremstod som påvirket. Rettens flertall fant at det ikke var tilstrekkelig bevist at påvirkningen som ble påvist ved blodprøve ikke var forenelig med lovlig medisinsk bruk. Tiltalte ble frifunnet»

Fritt etter dommen:

Tiltalte erkjente ikke straffeskyld for at hun var påvirket i vegtrafikklovens forstand. Hun viste til at samtlige utslag på blodprøve var etter legemidler hun fikk på gyldig resept av lege. Analyseresultat av blodprøver ga en rekke utslag på flere rusgivende medisiner tilsvarende over 1,2 i alkoholpromille.

Etter vegtrafikkloven § 22 første ledd er hovedregelen at ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Bestemmelsens tredje og fjerde ledd gjelder påvirkning av annet berusende eller bedøvende middel, og lyder ;

«Overstiger konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i loven, eller en mengde slikt middel i kroppen som kan føre til så stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes han i alle tilfeller for påvirket i forhold til bestemmelsene i loven. Dette gjelder likevel ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege.

Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel, med mindre slikt middel er inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege, jf. tredje ledd.»

Tredje ledd ble innført ved lovendring i 2010, og fulgt opp av forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol (narkotika og legemidler) i 2012. I praksis ble det innført nulltoleranse for kjøring under påvirkning av de stoffene som listen angir. For disse stoffene er det ikke nødvendig å foreta en konkret vurdering av om føreren var påvirket under kjøringen.

De faste påvirkningsgrensene i forskriften gjelder ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til forskrivning fra lege eller tannlege.

Unntaket er begrunnet i at ulykkesrisikoen ved kronisk terapeutisk bruk antas å være mindre enn ved sporadisk bruk av de samme stoffene, jf. Prop. 115 L (2013–2014) , pkt. 3.1.2 . Dette har sammenheng med toleranseutvikling og behandlingens antatte gunstige virkning. Det er derfor ikke fastsatt konsentrasjonsgrenser ved bruk av potensielt trafikkfarlige legemidler etter forskrivning.

Kjøring under påvirkning av reseptforskrevet legemiddel kan likevel være straffbar etter vegtrafikkloven § 22 etter en individuell vurdering av påvirkning av om medikamentinntaket har ført til nedsetting av kjøreferdigheten. Forarbeidene gir under pkt. 3.1.3 følgende veiledning:

«Dersom politiet mistenker en person for å kjøre i påvirket tilstand og vedkommende bruker reseptbelagte medisiner, må vedkommende ta blodprøve som analyseres for stoffer som kan gi påvirkning. Deretter undersøkes det om eventuelle positive analysesvar er forenlig med forskrivning fra lege eller tannlege.

Det vil være del av politiets etterforskning å utrede om et påstått lovlig legemiddel er forskrevet og med hvilken dosering. De sakkyndiges oppgave vil være å vurdere om funnene i blodprøven er forenlig med det som er forskrevet, eller om de tilsier et høyere forbruk.»

Det kan her oppstå to særlige situasjoner som begge er straffbare: 1) at medikament er inntatt i henhold til resept, men som likevel er straffbar etter en klinisk vurdering av kjøreferdighet. Og 2) at det er inntatt høyere dose enn forskrevet. Det er presisert i forarbeidene i Prop. 9 L (2010–2011) pkt. 3.4.4 at unntaksregelen for inntak av legemiddel i samsvar med forskrivning fra lege gjelder ikke dersom det siktede har inntatt er mer enn det som er fastsatt av legen:

«Unntaksregelen vil berre gjelde i dei tilfella der vedkomande førar har innteke eit eller fleire reseptføreskrivne medikament i medhald av og i samsvar med resept. Dette inneber til dømes at tilfeller av overdosering eller liknande, ikkje vil vere verna av unntaket. Departementet meiner difor at det kan vere grunn til foreta ei presisering i lovteksta, forslaget til § 22 tredje ledd, som slår fast at unntaksregelen berre gjeld når det etter ei heilskapsvurdering kan oppstillast at det ligg føre årsakssamanheng mellom overskridinga av den lovfastsette grensa og inntak av eitt eller fleire føreskrivne medikament.»

En tredje situasjon er om det er inntatt annet medikament enn det som er forskrevet. I så fall gjelder også forskrift om faste grenser.

Retten mente at det forelå en svakhet i den sakkyndiges rapporten ved at rapporten alene hvilte på den kliniske undersøkelsen av tiltalte som konkluderte med påvirkning. Retten mente det ikke kunne utelukkes at det kliniske inntrykket kunne skyldes tiltaltes smerter og langvarig medisinbruk og som gjorde at tiltalte kunne fremstå som lett påvirket ved at hun virker noe sløv med delvis normal mimikk og artikulasjon. Etter dette kom retten til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte etter den kliniske undersøkelse fremstod som påvirket.

Tiltalte ble derfor frifunnet.

Advokat Per Zimmer var forsvarer for tiltalte.

Hele dommen kan leses her (Krever abonnement):

HVEM SITTER IGJEN MED ADVOKATREGNINGEN?

Mon, 13 May 2024 16:04:43 GMT

Sakskostnader og påstandsjusteringer i sivile saker

Sivile saker kan ofte bli komplekse og kostbare affærer. Et sentralt spørsmål i mange slike saker er hvem av partene som skal bære sakskostnadene.

En kjennelse fra Agder lagmannsrett fra tidligere i år belyser dette spørsmålet, og gir føringer for hvordan sakskostnader skal vurderes i saker der parter endrer sine påstander underveis.

I den opprinnelige saken for jordskifteretten var det tvist mellom saksøker og saksøkte om innholdet i en veirett. Saksøker hevdet opprinnelig å ha en generell kjørerett over saksøktes eiendom. Under jordskiftesaken endret saksøker sin påstand til kun å omfatte nyttekjøring for transport av materialer over saksøktes eiendom, noe som var en betydelig innsnevring sammenlignet med den opprinnelige påstanden. Påstandsendringen tvang videre fram en påstandsendring også hos saksøkte.

Jordskifteretten ga saksøker medhold i den endrede påstanden og bestemte at hver part skulle dekke egne sakskostnader. Saksøkte anket sakskostnadsspørsmålet til lagmannsretten, som foretok en grundig gjennomgang av hvordan jordskifteretten hadde håndtert spørsmålet om sakskostnader.

Lagmannsretten understreket at selv om saksøker fikk medhold i sin endrede påstand, er det påstand i krav og tilsvar som er utgangspunktet for vurderingen av sakskostnadsspørsmålet. Lagmannsretten konkluderte med at saksøkte i stor grad hadde fått gjennomslag for sitt syn, da den opprinnelige og mer omfattende kjøreretten ikke ble gitt. Dette medførte at saksøker måtte dekke en større del av saksøktes sakskostnader.

Denne kjennelsen illustrerer viktigheten av å vurdere både opprinnelig påstand, påstandsendringer og det faktiske utfallet av saken når sakskostnader skal tilkjennes. Avgjørelsen viser også at selv små endringer i påstandene kan ha stor betydning for utfallet av sakskostnadsavgjørelsen. For advokater som håndterer sivile saker, understreker dette behovet for nøye vurderinger rundt beslutninger om utarbeidelse av påstand, og påstandsjusteringer underveis i en rettsprosess.

Kjennelsen fra Agder lagmannsrett er en viktig påminnelse om kompleksiteten som sivile rettstvister kan innebære. En påstand må være presis og dekke «akkurat» det man ønske å oppnå i retten. Selv en liten unøyaktighet her kan få stor økonomisk betydning for de involverte parter.

Advokat Mari Dekkerhus bisto saksøkte både i jordskifteretten og ved anken til Agder lagmannsrett.

BEVISKRAV MED FORSVARERBLIKK

Wed, 08 May 2024 14:20:55 GMT

Rettslig argumentasjon der beviskravet kommer på spissen

Beviskravet i norsk strafferett er strengt. For å kunne dømme, må retten finne det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte har gjort det han er tiltalt for, samtidig som han har utvist den nødvendige graden av skyld. Bevisvurderingen er en helhetsvurdering, der spørsmålet er om bevisene samlet sett gjør at retten ikke er i tvil om den tiltaltes skyld. Ofte er det godt med beviser; det er videoopptak av hendelsen, vitneobservasjoner, teledata eller andre funn som støtter påtalemyndighetens tiltale.

Beviskravet kommer på spissen der det for eksempel er mange bevis som peker i forskjellige retninger, eller der det er få bevis som i seg selv er sterke, men som ikke forteller hele historien. Det sistnevnte tilfellet erfarte vi i en sak i våres.

En mann var tiltalt for grovt tyveri etter innbrudd i bolig. Tiltalen var bygget på at det i boligen ble funnet et verktøy med spor av den tiltaltes DNA. Tiltalte erkjente at det var hans verktøy, men nektet for å ha begått innbruddet. Det avgjørende spørsmålet for tingretten var derfor om DNA-beviset, opp imot tiltaltes forklaring, og i fravær av andre bevis som knyttet tiltalte til innbruddet, var nok til å domfelle?

Spørsmålet for forsvareren var på den annen side hvordan man skulle presentere problemstillingen rundt eierskap til verktøyet og funnet av tiltaltes DNA for retten, på en måte som fikk frem svakhetene i beviset og hvordan dette stod seg opp imot beviskravet. Forsvarers utfordring i denne saken, som i så mange andre saker, var hvordan man skulle presentere svakheten i et ellers sterkt bevis på en måte som gjorde at retten likevel ville tvile på tiltaltes skyld. Til disposisjon står rettskildene. Beviskravet er grundig behandlet i flere avgjørelser i Høyesterett, men språket kan bli tungt og faren for å gjenta seg selv er stor. Det er ikke alltid at de mest prinsipielle drøftelsene i landets øverste domstol er praktiske for tingrettene i den enkelte sak.

Riksadvokaten ga i 2018 ut det såkalte «kvalitetsrundskrivet» om kvalitetskrav til politiet og påtalemyndighetens straffesaksbehandling. Rundskrivet fastsetter «overordnede krav til straffesaksbehandlingen i politiet og påtalemyndigheten». I punkt 4.3.2 finnes et eget kapittel om beviskravet. Her heter det blandt annet at; «[d]en tradisjonelle måten å formulere beviskravet på – at all rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode – kan operasjonaliseres ved å oppstille et positivt krav til at det samlet sett må foreligge opplysninger i saken som det er vanskelig å forklare hvis siktede er uskyldig, og et negativt krav til at det ikke må foreligge opplysninger som er vanskelig å forklare hvis den siktede er skyldig.»

Anvendt på saken vår med DNA beviset på verktøyet, ble spørsmålet for retten om det var vanskelig å forklare at tiltaltes verktøy ble funnet på innbruddsstedet hvis tiltalte var uskyldig?

Retten fant at det ikke var vanskelig å forklare dette. Selv om retten ikke festet lit til tiltaltes forklaring om at han hadde mistet verktøyet på tur i marka, var det ingen andre bevis som knyttet tiltalte til handlingen, og da kunne det ikke utelukkes at han forklarte seg uriktig for å beskytte noen andre, f.eks personer han bodde sammen med og som også ville ha tilgang til verktøyet. Resultatet ble derfor frifinnelse.

Som forsvarere er det vår oppgave å peke på svakheter i påtalemyndighetens bevisførsel – de må synliggjøres for retten, og retten må få svakhetene presentert på en pedagogisk måte. Da er det viktig å forstå bevissituasjonen i den enkelte sak og velge en argumentasjon som treffer der skoen trykker. Dersom tiltaltes forklaring ikke helt kan utelukkes, skal den legges til grunn.

For den som er tiltalt og som nekter straffeskyld, kan dette bli avgjørende, ikke bare for dennes rettssikkerhet, men også for den enkelte tiltaltes følelse av å bli hørt og opplevelse av en rettferdig rettergang.

ARV MED MENING

Sun, 17 Mar 2024 18:13:55 GMT

Testamentariske gaver er arv med mening

Mange sitter på formuer de ikke helt vet hva de skal gjøre med etter sin død. Dette kan være spesielt utfordrende for dem som ikke har livsarvinger eller kun har fjerne slektninger de ikke har noe nært forhold til. Men det finnes en løsning: ved å testamentere bort hele eller deler av formuen til veldedige formål, kan man bidra til frivillighet og samfunnsutvikling på livsområder som gjør en forskjell i enkeltmenneskers liv. Også organisasjoner som ivaretar dyr må finansieres. Her er det kun fantasien som setter grenser.

Dersom man ikke har livsarvinger som barn, barnebarn, oldebarn, og ikke har skrevet testament, vil arven automatisk gå til foreldre, søsken eller nieser og nevøer. Har en ikke slike slektninger vil arven gå til eventuelle tanter og onkler eller deres barn. I mangel av slike slektninger vil staten Norge arve hele din formue.

Å testamentere bort hele eller deler av formuen sin til noen man vet vil ha god bruk for den, og som kan utgjøre en forskjell, er en god måte å forvalte verdiene sine på etter sin død. Det finnes mange veldedige organisasjoner som jobber for å gjøre verden til et bedre sted på en rekke områder. Tradisjonelle mottakere inkluderer organisasjoner som jobber for å bekjempe sykdommer, beskytte miljøet, støtte utdanning eller bistå sårbare befolkningsgrupper. Disse organisasjonene spiller en uvurderlig rolle i samfunnet og kan dra nytte av slik støtte. Store og viktige organisasjoner som Flyktninghjelpen, Røde Kors, Frelsesarmeen og Kreftforeningen får ofte betydelige beløp i testamentariske gaver. Det samme gjelder miljøvernorganisasjoner som WWF og Naturvernforbundet. Også politiske partier kan motta arv.

Det mange likevel «glemmer» er de mange og mer lokale formålene man kan støtte ved et testament. Er man opptatt av oppvekstsvilkår for barn og unge, finnes det et mangfold av organisasjoner og aktiviteter man kan støtte. Ungdommen er fremtiden, og investeringer i deres utdanning, helse og velvære kan ha langsiktige positive effekter. For eksempel kan man vurdere å støtte programmer som tilbyr mentorordninger, utdanningsstipender eller fritidsaktiviteter for ungdom. For slike formål vil en testamentarisk gave utgjøre en enorm forskjell og vil kunne bidra til å realisere drømmer, samhold og fellesskap i nærmiljøet. Pengene strekker ofte ikke til i slike organisasjoner, og mange har dessuten ikke råd til å delta. Det er lett å «rope» etter større offentlige bevillinger fra stat og kommune til slike formål, men det er svært store verdier i private formuer som ville kunne bidra til å løse mange av de utfordringene som både lokalsamfunn og samfunnet som helhet står overfor.

Lokale og nasjonale formål som jobber med ungdom og hvordan testamentariske gaver kan gjøre en forskjell er mange. Det være seg et korps, ungdomslag, idrettslag, en speidergruppe, ungdomsklubb eller en kunst- og teatergruppe. Flere eksempler på områder er;

Skoler, universiteter og utdanningsprogrammer. Slike kan dra nytte av økonomisk støtte for å forbedre tilgangen til utdanning for ungdommer. Dette kan omfatte stipendier, utstyr eller infrastrukturforbedringer.
Aktiviteter som idrett og fritidsaktiviteter kan bidra til å fremme sunne vaner og fellesskapsbygging blant ungdommer. Ved å støtte slike organisasjoner, kan du bidra til å gi ungdommer meningsfulle og positive fritidsaktiviteter.

Organisasjoner som jobber med kunst, musikk eller teater kan gi ungdommer muligheten til å utforske sine kreative talenter og uttrykke seg gjennom kunstneriske uttrykksformer. Din gave kan bidra til å støtte slike programmer og sikre at unge talenter får muligheten til å blomstre.

Organisasjoner som tilbyr støtte og ressurser til ungdom fra ulike bakgrunner kan hjelpe dem med å realisere sitt potensial. Dette kan også inkludere mentorprogrammer, karriereveiledning eller psykisk helsestøtte.

Vi må heller ikke glemme både tamme og ville dyr som er skadet eller ikke blir ivaretatt. Dyrebeskyttelsen har mange lokale avdelinger som må finansieres.

Når en skriver et testament, må man nøye vurdere hvilke veldedige formål man ønsker å støtte. Selv en liten gave kan ha stor betydning for organisasjoner som arbeider for å gjøre verden eller lokalsamfunnet til et bedre sted for kommende generasjoner. Ved å inkludere veldedige gaver i et testament, kan man etterlate en arv som varer og gjør en forskjell for mange.

Vi står bistår gjerne med veiledning og utarbeidelse av testament. Vi vil også forsikre oss om at mottakeren er seriøs og følger lover og regler for sin virksomhet.

RETTSHJELPSSATSEN - HVORFOR STREIKER "SAMFUNNSADVOKATENE"?

Sun, 10 Mar 2024 21:05:40 GMT

Hvorfor pågår det en advokatstreik?

Mange kvier seg for å gå til advokat. Det er dyrt, hører vi, og dyrt kan det fort bli. Du velger selv advokat og kan på den måten «shoppe» advokattjenester og forhandle pris. Advokaten kan dessuten selv velge å ta oppdraget eller ikke.

Det er imidlertid en stor og upriviligert gruppe i Norge som ikke har noe "forhandlingskort" og er avhengig av at advokaten er villig til å se på saken betalt etter den offentlige rettshjelpssatsen. Dette gjelder dem som ikke har råd til advokat, og som derfor i mange tilfeller blir rettsløse i svært viktige saker, og i saker hvor det ofte er staten Norge som er motpart. Dette er saker som gjelder barnevern, saker om ekteskap skifte og samvær med barn, vergemål, saker for Helsenemnda, personskadesaker herunder voldsoffererstatning og straffesaker. Det kan også gjelde arbeidstvister og oppsigelser. Altså rettshjelp som «folk flest» kan få behov for.

En stor andel av den norske befolkningen er helt avhengig av fri rettshjelp for å få ivaretatt sine rettigheter. Dette gelder blant annet alle enslige som har en årslønn som er lavere enn ca. kr. 350 000 (Ca. 20-25% av lønnsmotagerne), eller par som har en samlet inntekt som er lavere enn ca. kr. 540 000 (Ca. 30-35% av lønnsmotagerne).

Dersom man kvalifiserer til fri rettshjelp, kan en søke staten (domstolen eller Statsforvalteren) om å få dekket kostnadene til en advokat etter eget valg. Det er en flott ordning som skal sikre rettferdighet for hele befolkningen og ikke bare de "privilegerte". Men, her er det et stort, men! For hva beteler staten for slik hjelp?

I dag betaler staten en advokat kr. 1215 pr. time for den frie rettshjelpen. Dette er ikke advokatens lønn, men den «maksprisen» advokaten kan ta for å bistå de med aller dårligst råd i blant oss, men som også har juridiske utfordringer som kan ramme enhver. Denne rettshjelpssatsen skal dekke alle utgiftene til et advokatfirma, inkludert kontorleie, skatter og avgifter, pensjon og forsikringer, IT-kostnader, tid brukt på administrasjon, samt tilgang på lovverk og andre ressurser, men også lønn. Ansatte advokater som i hovedsak jobber på rettshjelpssatsen tjener 28 prosent mindre enn advokater som ikke tar slike saker i følge Advokatforeningen.

Rettshjelpssatsen i 2024 er lavere enn den var for 20 år siden, relativt sett. Et regjeringsoppnevnt og uavhengig utvalg (Salærrådet), har konkludert med at retthjelpssatsen i dag burde være minst kr. 1464 pr. time. Regjeringen har imidlertid valgt bort å prioritere rettshjelp for de minst bemidlede. Vi er redde for at advokater vil velge bort fri retthjelpssaker, rett og slett fordi det ikke er bærekraftig over tid å ta slike saker. Konsekvensen blir at faglig god rettshjelp ikke lenger er tilgjengelig for alle.

Vaag & Zimmer Advokatfirma har alltid stått på de mest ressurssvake sin side. Det skal vi fortsette med. Det gir oss «næring» å kunne bistå de som trenger det mest. Vi ønsker likevel å fremheve at samfunnet som sådan ikke kan ta for gitt at flinke og engasjerte advokater alltid vil være tilgjengelig dersom rettshjelpssatsen ikke følger kostnadene i samfunnet ellers.

Rettsikkerhet koster, men manglende rettsikkerhet vil i lengden koste enda mer i et opplyst og rettferdig demokrati som Norge er. Har vi derfor råd til å la være å investere i likhet for loven for alle; fattig eller rik?

Vi mener nei, og støtter derfor advokatforeningen i den pågående aksjonen, og som du kan lese mere om her:

FORSVARER VOLDSUTSATT UNDER PROSEDYRE

Mon, 19 Feb 2024 21:43:12 GMT

Advokat Kai Vaag ble angrepet i retten mens han prosederte

– Hendelsen var ubehagelig, og det kunne gått galt. Nå har det gått bra med meg, og det har ikke gjort noe med min rolleforståelse og vilje til å snakke min klients sak. Jeg er veldig ofte i retten, og det er min erfaring og inntrykk at dette heldigvis skjer veldig sjelden. I retten er det jevnt over respekt for aktørenes roller og en god tone, sier Vaag til Rett24. Hendelsen skjedde for mer enn ett år siden (november 2022) og er for advokat Vaag sin del tilbakelagt. Hendelsen har ikke gjort noe med min motivasjon for å utgjøre en forskjell for de vanskeligst stilte i samfunnet, sier Vaag.

HÅNDVERKERTJENESTER

Sun, 14 Jan 2024 21:56:37 GMT

Håndverkertjenester - En tydelig avtale fra start til slutt

Ved bruk av håndverkertjenester til små eller store oppussingsprosjekter er det mange som er flinke til å legge ut sitt prosjekt på nettsider som lar tjenesteytere komme med tilbud, slik at de ut ifra disse kan få en konkurransedyktig pris på sitt oppdrag.

Som forbruker må man imidlertid ikke la seg blende av den laveste prisen – den er ofte kun et utgangspunkt for oppdraget, og på veien til fullført oppussingsprosjekt kan det dukke opp overraskelser som kan endre utgangspunktet betraktelig. Det er derfor viktig med en tydelig og klar avtale, som fra start til slutt spesifiserer betingelsene for jobben. En slik avtale gir forutsigbarhet for lommeboken og trygghet for at du får det resultatet du ønsket deg.

Det første du bør gjøre som forbruker er å forsikre deg om at oppdragstaker har de rette kvalifikasjonene for å gjøre jobben. Er vedkommende faglært eller ufaglært. Det fremgår ikke alltid i de tilbudene som «renner» inn. Det er videre viktig å skrive en avtale og i den få inn at alt arbeid skal gjøres i henhold til de offentlige regler og lover som gjelder for det arbeidet som skal gjøres. Det er ikke ulovlig å bruke ufaglært arbeidskraft, men da tar man en risiko. Det som kan se billig ut på papiret kan likevel bli dyrt dersom arbeidet blir galt utført.

Det anbefales derfor at du som forbruker tar utgangspunkt i en av malene som er utarbeidet av Forbrukerrådet og tilpasser denne til dine individuelle behov. I disse avtalene forplikter tjenesteyter seg til å utføre arbeidet «fagmessig», slik dette kommer til uttrykk i håndverkertjenesteloven § 5.

Det er dessuten vår erfaring at man ved inngåelsen av en avtale om f.eks. oppussing, bør gjøre denne så detaljert som mulig og inkludere hvilken pris som er avtalt for oppdraget.

Men hva gjør du om det dukker opp ting underveis som man ønsker endret eller det dukker opp forhold man ikke har tenkt på?

Dersom håndverkeren oppdager at noe mer bør eller må gjøres, uten at dette er avtalt, er han eller hun pliktig til å varsle deg om dette. Dette følger av håndverkertjenesteloven § 9.

Men, det kan også være at det er du som ombestemmer deg om hvordan du ønsker arbeidet utført. Du ønsker for eksempel andre fliser på badet eller en annen type parkett, eller at dere sammen velger en annen løsning enn det dere først hadde avtalt. Dette er veldig praktisk og skjer nesten uten unntak i håndverkerprosjekter. Enhver avtale om en pågående tjeneste kan være gjenstand for det vi kaller endringsavtaler underveis i utførelsen. Disse kan skje både muntlige og skriftlige og er gyldige så lenge partene er enige om endringen. For å unngå en mulig konflikt senere, er det derfor utrolig viktig at disse endringsavtalene dokumenteres. Du trenger ikke gå inn og endre på selve avtalen dere inngikk i starten, men send gjerne en e-post eller en SMS som beskriver de endringene dere har avtalt og om dette påvirker prisen. Notoritet er alltid viktig dersom man senere blir uenige. Den som kan dokumentere en påstand som er som oftest den som har de beste kortene på hånden om en konflikt skulle oppstå.

Skatteetaten har utarbeidet en sjekkliste som er grei å forholde seg til før man engasjerer en håndverker:

1. Er prosjektet ditt søknadspliktig?

2. Sjekk bakgrunnen til personen/bedriften.

3. Sjekk fagkompetansen.

4. Krev gyldig faktura.

Og sist, men kanskje likevel først:

5. Skriv kontrakt.

Er det snakk om større prosjekter bør du også undersøke om håndverkeren er forsikret og om vedkommende har økonomisk ryggrad til å evt. dekke ditt tap ved en evt. reklamasjon eller erstatningssak i etterkant.

Har du spørsmål om håndverkertjenesteavtaler eller hvordan du skal løse en tvist med en håndverker? Vi er klare for å hjelpe deg med din sak, så ta kontakt for en uforpliktende prat.

OVERLATELSES-MEDVIRKNING

Sat, 05 Aug 2023 21:03:53 GMT

Overlatelsesmedvirkning

En svært tragisk hendelse i Indre Østfold kommune har preget siste dagers nyheter, både lokalt og nasjonalt. To jenter på 17 år omkom i en trafikkulykke. Vi leser at en person er siktet i saken og har erkjent overlatelsesmedvirkning. Er han da skyldig i ulykkens tragiske konsekvenser?

Jeg kjenner bare saken fra media, og skal la påtalemyndigheten etterforske saken i fred, men når media skriver at en person både er siktet i saken og også har erkjent straffeskyld er det greit å gjøre rede for noen rettslige sider ved saker vedrørende overlatelsesmedvirkning.

Overlatelsesmedvirkning er et begrep fra vegtrafikkretten, og betyr kort og godt at man kan gjøres strafferettslig ansvarlig for å overlate kjøringen av eget kjøretøy til en person som ikke er skikket til å kjøre den. Man må forsettlig, altså med viten og vilje overlate bilen til en annen, men kan være uaktsom med tanke på det forholdet som gjør sjåføren uskikket til å kjøre. Man visste ikke om omstendigheten, men burde vite. Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 17 annet ledd, sier kort og godt at man kan straffes for «… å ha latt en annen bruke en motorvogn som han eide eller hadde rådighet over på eiers vegne, uten å ha forvisset seg om at den som han lar bruke motorvognen fyller vilkårene for å føre den».

Før man låner bort bilen sin, eller en bil man selv «råder» over, er man forpliktet til å undersøke om vedkommende er edru, har førerkort eller ellers er skikket til å kjøre den. Dersom personen du overlater bilen til er påvirket av medisiner, alkohol eller illegale rusmidler, eller ikke har førerkort, kan du altså straffes.

Straffen for slike overtredelser varierer. Vegtrafikkloven har en strafferamme på ett år, men slike straffer ser vi sjelden for rene vegtrafikklovbrudd. Overlatelsesmedvirkning straffes omtrent like strengt som handlingen det medvirkes til. Låner du bort bilen til en uten førerkort får du en bot (forelegg), men har vedkommende promille, vil du kunne få alt fra en bot til ubetinget fengsel i noen uker. Du kan også miste førerkortet hvis overtredelsen er alvorlig nok. Overtredelser av vegtrafikkloven kan også ramme langt mer alvorlige bestemmelser i straffeloven, f.eks. bestemmelsen som ofte omtales som uaktsomt drap, eller som det heter i straffeloven § 281; «… den som uaktsomt forvolder en annens død». Overlater man bilen sin til en som ikke er skikket og som senere påfører seg selv eller andre død etter en ulykke, kan man også dømmes etter denne bestemmelsen.

I strafferetten må det være årsakssammenheng mellom handlingen og resultatet og det må ikke være rom for tvil for å kunne dømmes. At man erkjenner straffeskyld for overlatelsesmedvirkning behøver altså ikke bety at man er ansvarlig for utfallet av kjøringen.

INNLEGG I RETT24 - PÅTALE FORSØMMER SIN PLIKT

Sun, 23 Jul 2023 11:58:13 GMT

Oppnevning av forsvarer – påtalemyndigheten forsømmer sin plikt

MOXNESSAKEN - NOEN REFLEKSJONER OM SKYLD

Tue, 04 Jul 2023 18:59:32 GMT

Noen refleksjoner rundt skyldbegrepet med referanse til Moxnessaken

I kjølvannet av Moxnessaken har et viktig spørsmål oppstått: Hva kreves for å kunne bli straffet? I Moxnes sitt tilfelle er dette et spørsmål om han mente å stjele; om han gjorde det med viten og vilje og uten hensikt om å betale. Har han handlet med nødvendig forsett? Kort sagt, det å handle med forsett betyr å gjøre noe med vilje. Du vet hva du gjør, og du vet at det er galt.

For ordens skyld. Moxnes har vedtatt et forelegg for det som straffeloven omtaler som «mindre tyveri». Mindre tyveri rammer den som gjør seg skyldig i tyveri, men hvor straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi (tidligere kalt naskeri). Verdier opp til ca. 3000 kr kan avgjøres med forelegg.

Moxnes har avgitt ulike forklaringer på hvorfor brillene ble med ut av butikken. Ikke alle forklaringene ville nødvendigvis medført straffeansvar. Dersom man for eksempel glemmer at man har solbrillene på seg og tar dem med ut av butikken, kan man ikke straffes for tyveri. Det er ikke straffbart å være distré eller glemsom. Kravet for straff er at man med viten og vilje og uten hensikt om å betale (uberettiget vinning), tok med seg brillene. Dersom denne hensikten ikke er til stede så kan man heller ikke straffes. Det er den «onde viljen» som rammes av loven.

Det samme utgangspunktet må gjelde om man plutselig oppdager at man har tatt med seg brillene ut av butikken uten å betale, men velger å straks levere dem tilbake. Da kan man heller ikke straffes. Mer problematisk blir det dersom man oppdager at brillene er blitt med ut av butikken og så får panikk og unnlater av den grunn å levere dem tilbake. Også i dette tilfellet kan man i teorien bli straffefri. I hvert fall for tyveri. Det er hva man tenkte på handlingstidspunktet som blir avgjørende. Tidsaspektet har likevel relevans. Om brillene blir liggende i en lomme eller skuff i lang tid blir grensedragningen vanskeligere. Dersom man velger å bruke brillene vil dette fort kunne bli vurdert som en «vinning» i lovens forstand og derved også kunne straffes. Her er vi over i mere teoretiske problemstillinger.

Det er bevissituasjonen som til syvende og sist vil avgjøre om man er skyldig i tyveri eller ikke. For å unngå straff må det være mer sannsynlig at det ikke foreligger noe vinningsmotiv bak handlingen om å ta med seg brillene ut av butikken uten å betale, enn at det er det.

Moxnes valgte å vedta et forelegg for tyveriet. Da har han vel også erkjent skyld? Ikke nødvendigvis. Politi- og påtalemyndighet er nok sikre i sin sak, men det er likevel ikke sikkert at han rent faktisk er skyldig. Bevisene kan imidlertid være så sterke at det er vanskelig å så tvil om dem. Belastningen og «kostnadene» ved å nekte kan derfor være en motiverende faktor for at man ønsker å bli ferdig med saken. Å bevise hva man har tenkt i et gjerningsøyeblikk er så å si umulig. I strafferetten snakker man sjelden om hva som er sant. Det avgjørende er om bevisene er egnet til å overbevise og legge all tvil til side. I rettspleien vil ofte endring av forklaring bli brukt mot deg. Endrer man forklaring taper man troverdighet. Da er ofte løpet kjørt. Hva Moxnes egentlig har tenkt skal jeg ikke spekulere i, men svaret om skyld ligger i hans tanker der og da. Mente han å stjele eller ikke. Så enkel og så vanskelig kan strafferetten være.

DOMMERES HABILITET OG BEGRUNNELSESPLIKT?

Wed, 24 May 2023 12:57:42 GMT

Dommeres habilitet og begrunnelsesplikt?

Nylig avsa Høyesterett en beslutning om å nekte å behandle en anke i en alvorlig straffesak, med følgende begrunnelse; «Høgsteretts ankeutval finn samrøystes at det ikkje er grunn til å oppheve lagmannsrettens dom…»

Svært mange straffesaker lider samme skjebne. Høyesterett begrunner nemlig ikke sine ankenektelser. Heller ikke i saker hvor ankegrunnen retter seg mot lagmannsrettens manglende begrunnelse i prosessuelle spørsmål som f.eks forståelsen av en lovbestemmelse.

Tenk deg at du er tiltalt for en alvorlig straffbar handling, men mener deg uskyldig. Etter anke skal du få prøvd skyldspørsmålet for 7 dommere i lagmannsretten. Det fremkommer imidlertid at en av dommerne var studievenn med et sentralt vitne i saken. Vennskapet hadde var over noen år, men dommeren og vitnet hadde ikke hatt personlig kontakt de siste 2-3 årene. De fulgte hverandre imidlertid på Facebook. Uten noen form for begrunnelse anser retten at dommeren ikke er inhabil av den grunn og saken fortsetter. Du får imidlertid ikke vite hvor nær relasjonen mellom vitnet og dommeren egentlig var. Du får heller ikke vite hvilke vurderinger hverken retten, eller dommeren selv har gjort seg rundt habilitetsspørsmålet. Ingen begrunnelse blir gitt, hverken muntlig eller skriftlig. Vitnet avgir så en detaljert og følelsesladet forklaring, men var selv ikke til stede under det straffbare forholdet. Alt vitnet sier er mer eller mindre gjengivelser av hva fornærmede har fortalt henne. Du sitter igjen med en dårlig følelse og tenker at hvordan kan det være mulig at en venninne (dommeren) av fornærmedes venninne kan dømme deg til en langvarig fengselsstraff?

Ja, hvordan er det mulig?

Spørsmålet om en dommer er inhabil er en vanskelig øvelse. Sett utenifra, især med tiltaltes øyne, fremstår det som særs betenkelig at en dommer kan ta imot og senere begrunne en dom med blant annet et vitnemål avgitt av en venninne. Dette vil av en utefortående fort bli oppfattet som urettferdig og strid med retten til en rettferdig rettergang, slik den er nedfelt i Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 og domstolloven § 108.

Høyesterett har selv så treffende beskrevet problemet slik i en dom fra 2011 (HR 2011 1988 A), og hvor de skriver at ingen kan være dommer i saker hvor det foreligger spesielle omstendigheter som er skikket til å svekke tillitten til dommerens objektivitet (uhildethet). Habilitetsspørsmålet har to sider, dels om dommeren vil kunne ta en upartisk beslutning som ikke er påvirket av irrelevante hensyn, dels hvordan forholdet tar seg ut i forhold til partene og allmenheten for øvrig.

Når en studievenn, som man fortsatt følger på Facebook, avgir en detaljert og sentral forklaring i en straffesak, har det formodningen mot seg at den mottas og tolkes objektivt og nøytralt. Forståelsen av det som blir forklart, herunder troverdigheten til vitnet, vil være preget av tidligere kjennskap til vitnet. Dette kan påvirke egne dommervurderinger og dessuten, om enn indirekte og ubevist, overføres til de andre dommerkollegaene. Vitnets nære relasjon til fornærmede forsterker dette.

I saken ble det aldri uttalt, og enda mindre skrevet en begrunnelse for hvorfor dommeren var habil og likevel kunne tjene som dommer til tross for dette vennskapet med fornærmede. Man fikk heller aldri vite hvor nær denne relasjonen eventuelt var og hvor godt de kjente hverandre. Her måtte man fult ut stole på at de vurderingene dommerne gjorde på bakrommet.

Ingen dommere vil jo gjøre feil. Det er klart. Men det er også svært vanskelig å innrømme inhabilitet hvis det ikke inviteres til å drøfte og begrunne spørsmålet. Når heller ikke høyesterett er villig til å ta begrunnelsesplikten på alvor er det sjakk matt for rettsikkerheten. Høyesterett har for ikke mange år siden tatt begrunnelsesplikten på alvor og har i den senere tid opphevet en lang rekke lagmannsrettskjennelser på grunn av manglende begrunnelse.

En dommers inhabilitet kan i verste fall lede til feilaktige dommer hvor uskyldige blir dømt. Når et så sentralt spørsmål, om en dommer er habile eller ikke, kan avgjøres uten begrunnelse, står domfelte igjen med et stort spørsmåltegn. Det gjør også samfunnet for øvrig, og man får aldri vite om dommen kan skyldes en upartisk vurdering. Da kan man heller ikke konkludere med at rettergangen har vært rettferdig.

Sjelden blir dommere vurdert som inhabile, selv om de har relasjoner til noen av aktørene i rettsalen. Sjelden blir det stilt konkete spørsmål til dommeren som også kan «hjelpe» dommeren selv til å bli klar over sin egen innhabilitet. Det kan bli plunder og heft og saken må kanskje utsettes.

Ved slike lovanvendelsesspørsmål må kravet til begrunnelse derfor tas særlig på alvor og også gjelde alle rettsinstanser, især Høyesterett som har monopol på ha siste ordet i all lovtolkning.

PÅKJØRT PÅ P-PLASSEN? DINE RETTIGHETER OG PLIKTER

Sun, 07 May 2023 20:57:39 GMT

Parkert bil blir påkjørt – er du klar over dine rettigheter og plikter?

Du parkerer bilen utenfor butikken, og når du kommer tilbake så ser du skraper langs døra. Den som har kjørt på bilen din har valgt å kjøre fra stedet uten å gi seg til kjenne. Hvem skal bære kostnadene, og hvilke rettigheter og plikter har de som er involvert?

Det klare utgangspunktet er at det er den som kjører på bilen som har ansvaret for å betale for å utbedre skaden. Når denne personen ikke er kjent så må eier av bilen selv dekke skaden, eventuelt forsikringsselskapet hvor man må betale egenandel og risikerer tap av bonus.

Den som er innblandet i et trafikkuhell med eller uten skyld har etter vegtrafikkloven plikt til å gi beskjed om uhellet, herunder legge igjen melding om navn, adresse og registreringsnummer på egen bil. Dersom man ikke gjør dette kan man straffes, og straffen er normalt bøter. I tillegg sier loven at brudd på denne plikten normalt skal føre til minst seks måneder tap av førerrett.

Eier som opplever at bilen er skadet uten at noen har gitt beskjed kan anmelde saken til politiet. Politiet kan innhente kameraovervåkning. Merk at loven sier at kameraovervåkning skal slettes senest en uke etter opptaket med mindre det kan dokumenteres hvorfor det er nødvendig å sikre opptaket for en lengre tid. Det er derfor viktig å anmelde forholdet uten opphold.

Vi i Vaag & Zimmer Advokatfirma bistår jevnlig i vegtrafikksaker. Ta kontakt om du ønsker en vurdering av din sak.

LIKE SAKER, ULIKT RESULTAT

Thu, 04 May 2023 07:15:58 GMT

Pågripelse, bot og dom i tingretten – endte med full frifinnelse og erstatning

To menn demonstrerte utenfor et NAV kontor i Oslo sentrum. Politiet gav dem pålegg om å flytte seg fra inngangen i løpet av 60 sekunder, men valgte likevel å pågripe dem etter ca. 30 sekunder. De ble deretter kjørt i politiarresten og fikk en bot for å nekte å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra NAV kontoret. Begge nektet å godta bøtene. Politiet valgte derfor å sende sakene hver for seg til Oslo tingrett for pådømmelse.

I den første saken fikk ikke mannen oppnevnt forsvarer. Han måtte derfor forsvarer seg selv. Han anførte at han ble pågrepet etter kun 30 sekunder mens politiet hadde gitt han 60 sekunder på å flytte seg. Han kunne også bevise dette med et videopptak på telefonen. Dommeren ville imidlertid ikke se beviset fordi politimannen som hadde gitt pålegget hadde forklart seg som vitne i saken og da var saken «godt nok opplyst», mente dommeren.

Mannen ble dømt til bot og sakskostnader.

I den andre saken oppnevnte retten advokat Kai Vaag som forsvarer og mannen ble frifunnet. Videobeviset ble fremlagt og det viste seg at politiet ikke hadde ventet de 60 sekundene som lovet for at demonstrantene skulle fjerne seg, men valgte å pågripe dem allerede etter ca. 30 sekunder. Demonstrantene hadde derfor på tidspunktet for pågripelsen ikke unnlatt å etterkomme pålegget om å fjerne seg innen den fristen politiet hadde satt.

Etter frifinnelsen valgte advokat Vaag også å hjelpe den demonstranten som ble domfelt for det samme forholdet. Etter anke til Borgarting lagmannsrett ble også han frifunnet.

Vaag & Zimmer advokatfirma fremmet deretter et erstatningskrav overfor staten, for urettmessig straffeforfølgning av de to demonstrantene. Statens sivilrettsforvaltning har nå bestemt at en av mennene skal få kr. 15.000 i erstatning etter urettmessig straffeforfølgning. I skrivende stund foreligger det ikke noe vedtak på den andre demonstranten.

Sakene illustrerer både behovet for å la seg bistå av en forsvarer, og at et forhold ikke alltid er slik det fremstilles av et politivitne.

VI SØKER ADVOKAT

Thu, 16 Mar 2023 13:56:11 GMT

Er vi de rette for deg?

Du er advokat som ser etter nye muligheter eller forandring.

Vi kan tilby deg et engasjert miljø og en filosofi om å tilby juridiske tjenester av høy kvalitet til «folk flest». Vi har en stor strafferettsportefølje, men jobber også bredt med sivilrettslige saker og prosedyre. Våre lokaler er representative og i kort avstand til Oslo tinghus.

Vi er åpne for ulike tilknytningsformer.

Ta kontakt med Kai eller Per for en uformell prat.

Vi ser frem til å høre fra deg.

Kai Vaag

Advokat / Partner

Tlf. 412 38 686

E-post: kai@vaagzimmer.no

Per Zimmer

Advokat / Partner

Tlf. 901 28 004

E.post: per@vaagzimmer.no

SPARKESYKKEL JUSS

Mon, 27 Feb 2023 14:32:23 GMT

Sparkesykkel med eller uten sete, og med eller uten promille

Alle over 12 år kan kjøre El-sparkesykkel, men setter du på et sete, så må den registreres.

Politiet valgte å anmelde en mann for å ha kjørt el-sparkesykkel uten at den vare registrert i motorvognregisteret. Sparkesykklen hadde påmontert et sete, og dette gjorde den til en registreringspliktig motorvogn. Mannen hadde også promille.

Oslo tingrett skriver i dom av 23. februar at; "Det er utvilsomt og uomtvistet at elsparkesykkelen i den konkrete sak ikke er unntatt registreringsplikt og plikt om kjennemerke etter vegtrafikkloven og forskrift om bruk av kjøretøy. Dette på grunn av seteinnretningen på sparkesykkelen, jf. definisjonen i forskrift om krav til liten elektrisk motorvogn § 3."

Vanligvis er det et krav om forsett i strafferetten, at man bryter loven med vilje, men i vegtrafikksaker er det nok å være uaktsom for å kunne straffes. Retten mente i dette tilfellet at det var bevist at tiltalte ikke var klar over at el-sparkesykkel med påmontert sete var registreringspliktig, men at han burde ha vist dette. Retten skriver; "Retten legger til grunn at tiltalte har vært i en rettsuvitenhet om lovovertredelsen, slik det fremkommer av hans politiforklaring, men uvitenheten om vegtrafikkregler av denne karakter er etter rettens syn uaktsomt og fritar ikke for straffeansvar, jf. straffeloven § 26" .

Tiltalte hadde også en promille tilsvarende 1,2 da han "kjørte" sparkesykkelen. Å kjøre motorvogn med så høy promille vil vanligvis kunne gi en ubetinget fengselsstraff og en bot tilsvarende halvannen ganger brutto månedslønn og inndragning av førerkortet i minst ett år.

Tingretten tok imidertid hensyn til utviklingen som har vært i forståelsen av straffverdigheten i "sparkesykkelsaker" og skriver om dette: "Sett hen til det høye promillenivået og risikovurderingen, mener retten at korrekt utgangspunkt for straffen i vår sak er en helt kort betinget fengselsstraff med alminnelig prøvetid, og en bot. Retten mener at straffenivået både står i forhold til forbrytelsen, og vil virke individualpreventivt og allmennpreventivt... Ved utmåling av bot skal det, ved siden av slike forhold som i alminnelighet tillegges vekt ved straffutmålingen, også legges vekt på lovbryterens inntekt og andre forhold som påvirker den økonomiske evnen, jf. straffeloven § 53 annet ledd. Selv om likhetshensyn og effektivitetshensyn med tygde taler for standardiserte bøtesatser på vegtrafikklovens område, mener retten at evneprinsippet slår inn i den konkrete sak... Samlet mener retten at korrekt og rimelig straff i den konkrete sak er betinget fengsel i 18 dager, med en prøvetid på to år jf. straffeloven § 34 annet ledd, og en bot på kroner 5 000, subsidiært fengsel i 5 dager, om boten ikke betales" .

Tiltalte hadde ikke førerkort, så inndranging av dette ble ikke problematisert, men retten idømte han heller ikke sperrefrist på førerkortet, noe påtalemyndigheten heller ikke hadde påstått.

NB: Husk at nå er det ikke lov å kjøre el-sparkesykkel i påvirket tilstand og at fra 01.01.23 så er det krav om at det er tegnet ansvarsforsikring på sykkelen. Snart er det vår. Vi ønsker alle som kjører el-sparkesykkel en fin tur, uten sete og uten promille.

Advokat Kai Vaag forsvarte tiltalte.

NY ADVOKATFULLMEKTIG TIL VAAG & ZIMMER

Fri, 10 Feb 2023 23:05:19 GMT

Velkommen til oss

Som et «ungt» advokatfirma i vekst, er det gøy å kunne ansette nye og flinke jurister.

Det er med stor glede vi kan presentere Dennis Nysted som ny advokatfullmektig i Vaag & Zimmer advokatfirma.

Dennis er 34 år og har allerede en allsidig erfaring. Dennis er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo høsten 2022. Han har dessuten en bachelor i finans og har erfaring som regnskapsfører og økonomisjef for et lite og et mellomstort aksjeselskap. Han er fra «plankebyen» Fredrikstad.

Dennis skrev masteroppgave i faget finansmarkedsrett, hvor han stilte spørsmål ved hvorvidt nåværende bankregulering var i stand til å kontrollere den økende finansielle risikoen som følge av at såkalte BigTech selskaper (Google, Amazon etc) beveger seg inn i banksektoren.

Dennis vil gå inn i hele vår portefølje, som i tillegg til strafferett, dekker tvistesaker og juridiske problemstillinger som oppleves av «folk flest» og små og mellom store bedrifter.

Vi er glade for at du valgte akkurat oss Dennis.

Velkommen.

HUSKER DERE "ANDY"?

Sat, 04 Feb 2023 16:59:31 GMT

HUSKER DERE "ANDY"?

Nå har retten vurdert at han har krav på men- og oppreisningserstatning på til sammen kr. 855 000.

NRK skrev om «Andy» 12. desember 2021 (lenke nederst).

Etter en lang rettslig prosess, med utsettelser og nye sakkyndige vurderinger knyttet til gjerningsmannens tilregnelighet, har Ringerike, Asker og Bærum tingrett 1. februar endelig avsagt dom i saken.

Retten konkluderte med at mannen som helte kokende vann over «Andy» ikke var strafferettslig tilregnelig og ikke kunne straffes. Han ble derfor dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern.

Som følge av hendelsen ble «Andy» påført alvorlige psykiske og fysiske skader og en medisinsk invaliditet på ca. 37%. Det gir han rett til en erstatning på kr. 855 000.- skiver retten. Av dette er gjerningsmannen «kun» ansvarlig kr. kr. 300 000.- da han ikke ble ansett som strafferettslig ansvarlig på grunn av psykose. Kravet for resten av beløpet må derfor fremmes overfor Kontoret for voldsoffererstatning.

«Andy» ble helt uten forvarsel utsatt for et angrep av en medinnsatt, mens han sonet en dom på Ringerike fengsel. Gjerningsmannen helte kokende vann over «Andy». Året etter gjorde han det samme på nok en medinnsatt, men da på Ullersmo fengsel.

Hendelsene medførte at media tok opp problemstillingen rundt vold i norske fengsler og behov for mere resurser til oppfølging av psykisk syke i fengslene. Det var advokat Per Zimmer som representerte «Andy» i saken, og han uttalte den gang til NRK at;

– Det heter seg at en innsatt skal ha samme tilgang til helsemessig oppfølging som i det fri. Dette målet er vi langt unna i dag, og spørsmålet bør heller være om tilgangen burde være større i, enn utenfor fengselet.

«Andy» håper siste ord er sagt i saken og at han nå kan forsøke å legge dette bak seg, selv om hans skader som følge av hendelsen er livsvarige.

Les «Andy» sin historie her:

https://www.nrk.no/osloogviken/helsemyndighetene-styrker-psykologtilbudet-i-norske-fengsler-1.15746924

I Vaag & Zimmer Advokatfirma har vi lang erfaring i å hjelpe mennesker i krise og personer som har vært utsatt for voldskriminalitet. Vi bistår i alle ledd under politietterforskningen og fremmer dine erstatningskrav overfor gjerningsmannen i retten. Som regel får man dekket alle utgifter til advokat av det offentlige dersom du trenger en bistandsadvokat.

ER VI DE RETTE FOR DEG?

Thu, 15 Sep 2022 09:45:46 GMT

Er vi de rette for deg?
Vi ser etter advokat / advokatfullmektig

Du liker å hjelpe folk flest, eller små og mellomstore bedrifter med juridiske spørsmål. Du har noe erfaring, eller er allerede godt etablert som advokat. Du ønsker å jobbe i et miljø hvor du kan trives og utvikle deg sammen med engasjerte kollegaer med mye godt humør. Er du nyutdannet kan du kanskje også bli med på laget? Uansett så har du mye å gi dine klienter og dine kollegaer, og vil være med på et lag som tar alle på alvor.

Vaag & Zimmer er et ungt firma, med to erfarne advokater og en fullmektig som nylig fikk sin bevilling. Vi har en stor strafferettsportefølje, men jobber også bredt med sivilrettslige saker og prosedyre. Vi har lang erfaring i å møte mennesker i krise, mennesker med særlige behov og profesjonelle aktører som trenger rettslig bistand.

Send søknad eller ta kontakt for en uformell prat.

Vi ser frem til å høre fra deg.

Ta kontakt med:

Advokat/Partner Kai Vaag

kai@vaagzimmer.no

Tlf. 412 38 686

TROVERDIGHET SOM BEVIS

Tue, 12 Jul 2022 12:20:16 GMT

Hva betyr det egentlig at all tvil skal komme den tiltalte til gode? Hva er egentlig «nok» tvil, for sikker er man jo sjelden i sin sak. I strafferettslig sammenheng skal man være overbevist for å dømme, men når er man egentlig overbevist?

I straffesaker er det ofte «summen» av bevisene samlet som gjør at retten domfeller. Dette gjelder særlig i saker hvor det ikke finnes en «smoking gun», som et videopptak, fingeravtrykk eller DNA som utelukker andre forklaringer enn at den tiltalte er skyldig. Men av og til finnes det ikke andre bevis enn en fornærmet sin forklaring. Da blir det ofte avgjørende om denne er så troverdig, at den alene kan legges til grunn som et ubestridt faktum?

I en nylig dom fra Borgarting lagmannsrett ble en klient frifunnet for en rekke påståtte voldtekter mot en tidligere kjæreste. Hun hadde forklart seg inngående og detaljert om en rekke voldtekter over mange år. Tingretten dømte klienten til 7 år fengsel, i all hovedsak på grunn av denne forklaringen. Lagmannsretten valgte å frifinne han. Hvorfor?

Tingretten skrev i sin dom at «Selv om fornærmede har problemer med å huske en del detaljer fra voldshendelsene, herunder tidfeste når og hvor mange ganger hun har blitt utsatt for vold og voldtekt, finner retten at hennes forklaring er troverdig» . Tingretten festet ingen lit til tiltaltes forklaring. Den var «ikke troverdig» .

Lagmannsretten går mer prinsipielt og rettelig til verks i sin vurdering og skriver at «Til tross for fornærmedes forklaring, som på mange vis framstår som troverdig, finner lagmannsretten likevel ikke å kunne utelukke muligheten for at hun ikke har vært utsatt for seksuelle overgrep som rammes av straffelovens voldtektsbestemmelse». Lagmannsretten skriver videre at «Som redegjort for ovenfor under punkt 2, framstår fornærmedes forklaring om å ha blitt voldtatt av tiltalte som troverdig. Samlet sett finner likevel lagmannsretten at det ikke foreligger slik kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begått voldtekt mot fornærmede» . Det fremgår av dommen at det er mangelen på andre objektive bevis som gjør at det er tilstrekkelig tvil og at tiltalte derfor ikke kan dømmes for de påståtte voldtektene.

Politiet henlegger årlig mange voldtektssaker. Da får ofte de fornærmede et brev hvor det heter at politiet ikke tror de fornærmede har snakket usant eller løyet om sine opplevelser, men at det ikke er mulig å føre bevis for voldtektene i retten. Det er altså sjelden et spørsmål om en fornærmet lyver, selv om nok det også kan være et tema en sjelden gang. Spørsmålet er om det kan føres tilstrekkelig bevis for en anklage? En henleggelse eller en frifinnelse i en voldtektssak sier rent faktisk lite om graderingen av mistankens styrke, og omfatter tilfeller hvor denne er svak så vel som tilfeller hvor bevisgrunnlaget gjør at en nærmer seg terskelen for å kunne ta ut tiltale eller domfelle. Man kan altså som dommer være nesten helt sikker, men likevel ikke sikker nok.

Hvorfor det er slik er blant annet beskrevet av Høyesterett, f. eks i en dom helt tilbake til 1998, og hvor de skriver at: «Prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode er et gammelt og grunnleggende rettssikkerhetsideal. Dette er blant annet kommet til uttrykk i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 6 nr 2 hvor det er fastslått at enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal "antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven" ("uskyldspresumsjonen"). Begrunnelsen for prinsippet er at konsekvensene av en uriktig fellende dom er mye større enn en uriktig frifinnelse» .

Advokat Per Zimmer forsvarte klienten i ankesaken.

VARSLER BLE UFØR

Tue, 10 May 2022 11:05:52 GMT

Les saken i VG

JURIDISKE FORVIKLINGER

Wed, 23 Feb 2022 19:27:43 GMT

Straffbart ja, Men ran?

Den 18 år gamle gutten var tiltalt for ran av en mindreårig jente en sen oktoberkveld i 2020. Han hadde holdt henne i armen, gjennomsøkt lommene hennes og tatt mobiltelefonen fra henne. Tiltalte angret umiddelbart på det han hadde gjort og ba også fornærmede om unnskyldning i retten. Men var det egentlig et ran i strafferettslig forstand? Nei mente Oslo tingrett i en nylig avsagt dom, og var derved enig med med tiltaltes forsvarer.

For ran straffes den som med «forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning» øver «vold mot en person» og derved bemektiger seg en gjenstand som tilhører en annen».

Tiltalte forklarte i retten at han hadde holdt fornærmede fast ved å holde rundt den ene hånden hennes, samtidig som han gikk gjennom lommene hennes og tok telefonen hennes med den andre hånden. Fornærmede gjorde ikke motstand. Han hadde derved både brukt vold i lovens forstand og "bemektiget seg en gjenstand". Det sentrale spørsmålet ble derfor om tiltalte hadde «forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning» ved å ta telefonen. Retten var enig med forsvarer i at det ikke kunne bevises at tiltalte hadde vinnings hensikt, og derfor ikke kunne straffes for ran.

Hvorfor?

Før tiltalte tok telefonen hadde en venninne av fornærmede tatt noen hodetelefoner fra en av tiltaltes venner. Retten la til grunn at tiltalte ville ta telefonen fra fornærmede for å bytte den tilbake mot hodetelefonene. Da hadde han ikke vinnings hensikt mente retten.

Tiltalte ble derfor frifunnet for tiltalen om ran, men retten dømte han likevel for andre bestemmelser i straffeloven, men som han ikke var tiltalt for. Dette kan retten gjøre dersom faktum dekkes av andre straffebestemmelser og ellers springer ut av samme forhold som er omhandlet i tiltalen. Retten mente håndgrepet var vold i lovens forstand, og tiltalte hadde ingen rett til å ta telefonen. Han ble derfor dømt for kropskrenkelse og for å urettmessig ha satt seg i besittelse av telefonen.

Dette er forhold som er langt mindre straffverdige handlinger og straffen ble derfor etter en helhetsvurdering satt til en bot, og ikke en lengre fengselsstraff som han ellers ville ha risikert.

Saken er nok et eksempel på hvor viktig det kan være å få belyst en sak i retten, og hvor bevisene kan nyanseres og imøtegås.

18 åringen ble forsvart av advokat Per Zimmer

VAAG OG ZIMMER SITERT I NRK.NO

Sun, 12 Dec 2021 19:46:20 GMT

«Andy» fikk PTSD i fengselet – hevder han aldri fikk psykologhjelp

"Andy" ble merket for livet i høysikkerhetsfengselet på Ringerike. En annen innsatt helte kokende vann over ham en sen februarkveld i 2019. Vi er hans rettsoppnevnte bistandsadvokat.

BLIR DU HENGT UT PÅ NETT?

Fri, 29 Oct 2021 12:19:19 GMT

Dersom du blir hengt ut på nett, finnes det hjelp.

Vaag & Zimmer advokatfirma har bistått en klient med å få slette en hjemmeside fra Googles søkemotor.

Hjemmesiden har et innhold som oppleves som svært belastende og sjikanerende mot navngitte personer. Personene opplever seg forsvarsløse overfor det som fremstår som manipulerte og falske anklager som spres via nettsiden.

Sletting fra søkemotorer er et effektivt virkemiddel, men som kan gripe inn i ytringsfriheten. Det må derfor foreligge sterke grunner som tilsier at noens personvern må vike for offentlige interesser. Det er Datatilsynet som har myndighet til å kreve sletting. Vi viste til at ytringsfriheten ikke kan brukes i trakasseringsøyemed og at hjemmesiden er hevnpreget. Datatilsynet er enig i dette og skriver at hensynet til klager veier tyngst i denne saken og at offentlige interesser i saken måtte vike.

Opplever du trusler, trakassering eller netthets via digitale plattformer, så ta gjerne kontakt med oss.

Relevant regelverk for denne type saker er:

- Forvaltningsloven

- Personopplysningsloven

- Personvernforordningen

KRISER

Mon, 18 Oct 2021 13:45:34 GMT

Kriser

Livet tar ikke alltid den retning man forventer eller håper. Du er kanskje en representant for et profilert firma, en mediebedrift eller en organisasjon. Du har kanskje bygget din karriere rundt din person som en profilert artist, idrettsutøver eller som influenser. Så havner du i en krise på grunn av en feilvurdering. Du havner kanskje ufrivillig i offentlighetens kritiske lys. Da er det godt å ha gode rådgivere rundt seg, som fordomsfritt forstår din situasjon og som har lang erfaring med å hjelpe og gi råd, og stå i stormen sammen med deg.

Hos oss får du dette.

Vi har lang erfaring med å hjelpe personer som rammes av uventede eller plutselige kriser. Enten det er grunnlag for kritikk eller man ufrivillig er blitt dratt inn i en omstendighet man ikke kunne forutse, vil vi på en profesjonell måte bistå deg, skjerme deg og tale din sak slik vi sammen blir enige om.

Selv små, og for de fleste av oss, «trivielle» hendelser, kan for andre få uforholdsmessig stor oppmerksomhet. Da vil det være trygt å ha med noen på laget som kjenner «systemet» og som kan sørge for en god og dempet prosess og som evner å se det vesentlige og unngå det uvesentlige i saken din.

Vi har bistått profilerte selskaper, ledere, TV personligheter, «realitykjendiser», politikere og offentlige ansatte i utsatte posisjoner. Alltid med en lav profil og diskresjon, men også med klar tale og tydelighet der det har vært nødvendig.

Velger du å komme til oss, blir du godt mottatt og ivaretatt. Vi vil sammen stå for en prosess hvor dine interesser vil bli ivaretatt på best mulige måte.

HJELP - JEG TRENGER ADVOKAT

Fri, 15 Oct 2021 14:59:49 GMT

Visste du at Advokatforeningen tilbyr inntil 30 minutter gratis rådgivning fra en advokat i både Asker og Bærum? Advokat Kai Vaag har skrevet om tjenesten i Budstikka:

ANKE GAV LAVERE STRAFF

Tue, 21 Sep 2021 21:27:00 GMT

Endring av straff til siktedes gunst!

Tingretten kom til at siktede skulle dømmes til 14 dager ubetinget fengsel for tre ganger å uaktsomt ha overtrådt forbudet mot bæring av kniv på offentlig sted.

Siktede anket straffutmålingen. Forsvarer argumenterte for at det er uklart hvor grensen går mellom ubetinget og betinget fengsel ved gjentatt bæring av kniv på offentlig sted, og at det ikke er klart at tre tilfeller tilsier at det skal idømmes en ubetinget fengselsstraff.

I en nylig dom fra Borgarting lagmannsrett fant lagmannsretten det enstemmig klart at straffen skulle endres til siktedes gunst, og kom til at det var tilstrekkelig å reagere med betinget fengsel.

Advokatfullmektig Mari Dekkerhus forsvarte siktede.

MISTENKT ELLER SIKTET? HVA ER FORSKJELLEN?

Mon, 06 Sep 2021 13:33:08 GMT

Birgitte Tengs og Tina Jørgensen sakene er på nytt på alles lepper. Begrepene mistenkt, og siktet har fått stor oppmerksomhet. Den Siktede er mistenkt i den ene saken mens han er siktet i den andre. Forvirret? I så fall er det forståelig for det er mange «myter» og misforståelser rundt disse begrepene og nyansene er mange.

Om man er mistenkt eller siktet i en sak kan si noe om bevisenes styrke, men ikke alltid. Man kan ha svært sterke bevis uten å bli siktet, og man kan bli siktet uten at bevisene er overbevisende. Det er derfor ofte lite nyttig å bruke disse begrepene når man skal vurdere om politiet har en god sak eller ikke. Som alltid i straffesaker er det summen av bevisene som er avgjørende. «Titlene» kan ikke alene brukes som vurderingsgrunnlag for om politiet er på rett spor eller ikke.

Begrepene mistenkt og siktet, er juridiske begreper og brukes av politi og påtalemyndighet for å oppnå, eller få tilgang til straffeprosessuelle virkemidler for å bringe etterforskningen videre. I politiet snakker man ofte om å få tilgang til verktøykassen. Denne verktøykassen kan bestå av mulighet til å innhente foto, fingeravtrykk og DNA, avhøre, pågripe, ransake, beslaglegge, telefonavlytte, romavlytte, fengsle mv. De to begrepene gir også ulike rettigheter til den som faktisk er mistenkt eller siktet.

Det er altså mulig å oppklare en sak uten at noen har vært siktet i saken. Man kan dessuten sikte noen uten at vedkommende er i nærheten av å være skyldig. Alt avhenger av hva hvilke verktøy politiet har behov for, for å komme seg videre i arbeide med å oppklare saken.

Straffeprosessloven har ingen regler for når noen blir mistenkt i en sak. Utgangspunktet er at man skal anses som mistenkt når politiet har en konkret mistanke mot noen og har innrettet etterforskningen mot denne. Den mistenkte får stilling som siktet når enten påtalemyndigheten har erklært han for siktet eller når forfølgningen mot han er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt visse såkalte rettergangsskritt. En siktelse kommer derfor ofte «automatisk» når politiet bruker ulike etterforskningsverktøy fra verktøykassen. Som oftest gjelder dette ransaking, beslag, pågripelse og fengsling, men også ved behov for telefon- og romavlytting. Dersom politiet må til retten for å få åpnet verktøykassen er det et krav om skjellig grunn til mistanke, hvilket innebærer et krav om mer enn 50% sannsynlighet for at den mistenkte er skyldig. Det samme gjelder når politiet selv har hjemmel til å iverksette enkelte tvangsmidler. Også som mistenkt må du finne deg i visse begrensede «tvangsmidler». Politiet kan f.eks. innhente foto og fingeravtrykk av den mistenkte.

Den mistenkte har imidlertid rett til innsyn i mistankegrunnlaget mot seg og kan gå til domstolen for å få avkreftet mistanken. Sakens alvorlighet avgjør også om du kan ha krav på en forsvarer betalt av det offentlige.

Det ligger i dette at det skal lite til for å få status som mistenkt. Det er ofte en hårfin linje mellom å være et vitne i en sak og det å bli oppfattet som mistenkt. Mistanken må være konkret. Hvis du observerer en brann, er du et vitne. Men hvis du står med en flaske tennvæske i hånden blir du mistenkt. Hvis politiet med bakgrunn i disse opplysningen vil ransake deg med tanke på å finne fysikker, så blir du automatisk siktet. Som siktet har politiet tilgang til langt større virkemidler i etterforskningen og den siktede har langt flere rettigheter.

Politiet ble fra faglig hold, herunder fra siktedes forsvarer og Advokatforeningen kritisert for å gå ut med at den siktede i «Birgittesaken» også var mistenkt i «Tinasaken». Kritikken er forståelig, med bakgrunn i at begrepet mistenkt alene sier svært lite om bevissituasjonen i den konkrete saken. Mistanken kan være svak, helt ned mot teoretisk, eller den kan være sterk. Hadde den vært sterk hadde nok politiet hatt en plikt til å erklære den mistenkte for siktet. Da hadde man i det minste fått vite at mistanken var kvalifisert. Når det gjelder «Birgittesaken» vet vi litt mer ut ifra politiets egne uttalelser. Her vet vi at våde politi- og domstol mener at det er mer sannsynlig at den siktede er gjerningsmannen enn at han ikke er det. Men også her gir ikke statusen som siktet alene noen sikkerhet om at rett gjerningmann er tatt. Man må derfor mane til forsiktighet om hvordan man omgås og omtaler disse juridiske begrepene, og ikke legger for mye i dem.

Samfunnet vårt er avhengig av at politiet kan etterforske kriminalitet på en grundig, men også rettssikkerhetsmessig god måte. Da må man samtidig ha kunnskap om hva som kan ligge i begrepene mistenkt og siktet nettopp for å unngå den belastningen det er for den enkelte og dennes nærmeste å bli utsatt for en forhåndsdom.

ADVOKAT HJEM TIL DEG

Sun, 15 Aug 2021 12:11:50 GMT

Vi kommer gjerne hjem til deg

Har du behov for bistand fra en advokat, tilbyr vi nå å komme hjem til deg, uten ekstra kostnader, dersom du ønsker det.

Det er ofte viktig å søke råd fra advokat før beslutninger tas for å orientere seg om rettigheter, muligheter, konsekvenser og løsninger. Vi mener at de beste løsningene, i alle type saker, finnes ved personlig kontakt mellom advokat og klient.

Kontakten med en advokat kan være lettere å etablere hjemme hos seg selv. Du møter oss i dine omgivelser, i trygge rammer og hvor det kan foreligge bedre forutsetninger for å presentere din sak.

Et hjemmebesøk vil også føre til at kontakten med advokaten blir lett tilgjengelig og mer praktisk for deg. Du slipper også reisevei.

Vi vil lytte til dine behov og møte deg på dine premisser. Vi kommer med gode og trygge løsningsforslag med grunnlag i vår lange erfaring og dine behov.

Tjenesten dekker foreløpig Asker, Bærum og Oslo vest. Bor du et annet sted så kan du likevel ta kontakt så finner vi en løsning.

Vi bistår blant annet i saker som omhandler:

Arv
Testament
Skifte
Fremtidsfullmakt
Skilsmisse og samlivsbrudd
Avtalerett
Kjøpsrett
Arbeidsrett
Fast eiendom
Naborett
Straffesaker

FØRERKORTBESLAG

Fri, 16 Jul 2021 08:39:05 GMT

Førerkortbeslag

Dersom politiet mener du har brutt vegtrafikkloven kan de beslaglegge førerkortet ditt. Du behøver imidlertid ikke samtykke til dette dersom du mener politet tar feil. I så fall må en dommer ta stilling til saken og om førerkortet skal beslaglegges frem til saken er ferdig etterforsket.

Spørsmålet om førerkortbeslag under etterforskning er ikke alltid like opplagt. Vurderingstemaet er hvorvidt du vil utgjøre en trafikkfare dersom førerkortet ikke beslaglegges. Det er sjelden en opplagt vurdering og mange momenter vil kunne spille inn. Sakens alvor, bevisenes styrke, tidligere trafikkovertredelser er noen av disse.

I en nylig sak, avgjort i Oslo tingrett fikk føreren tilbake sitt beslaglagte førerkort. Han var uenig i politiets vurdering av hans kjøreadferd. Politiet mente han hadde handlingsalternativer og opptrådte uaktsom da han hadde svingt bilen til venstre og en MC fører kolliderte med han. Selv forklarte han at han opplevde at MC føreren lå i hans kjørefelt og at han impulsivt svingte unna for å forhindre sammenstøt.

Retten tok ikke stilling til hva som faktisk skjedde, men konkluderte med at man ikke, på dette stadiet i etterforskningen, kunne utelukke bilførerens oppfatning av saken. Med henvisning til rettspraksis uttalte retten at det kan ikke kunne utelukkes at det skjedde noe ekstraordinært og uforutsett på en ellers oversiktlig vegstrekning, og at A handlet på refleks. Et øyeblikks uoppmerksomhet om

trafikkbildet, i en uoversiktlig og potensielt farlig trafikksituasjon, kan ikke karakteriseres som uaktsomt.

Advokat Per Zimmer bistod i saken.

Er du i tvil om dine rettigheter når det gjelder førerkortbeslag kan det være nyttig å rådføre seg med advokat. Vi er klare for å hjelpe deg.

DEN VANSKELIGE BEVISVURDERINGEN

Sun, 04 Jul 2021 21:17:46 GMT

Dom for seksuell omgang med en mindreårig

Fra denne plassen har nylig 6 personer avgitt sine forklaringer i Ringerike, Asker og Bærum tingrett. Dommen i saken falt denne uken.

På ære og samvittighet hadde de alle lovet å snakke sant. Sannhet er imidlertid ofte en oppfatning av virkeligheten, ut ifra eget ståsted og egne forutsetninger. At en tiltalt og en fornærmet forklarer seg ulikt betyr ikke nødvendigvis at den ene lyver.

Dette måtte tingretten ta stilling til i den ferske dommen, da de skulle vurdere bevisene og forklaringene til to unge mennesker som hadde innledet et seksuelt forhold. Han var 20 år og hun var 15 og under den seksuelle lavalder. De hadde vært kjærester i ca. 9 måneder og hadde regelmessig hatt sex med hverandre i denne perioden. Han var tiltalt for seksuell omgang med en mindreårig (Straffeloven § 302).

Fornærmedes og tiltaltes forklaringer spriket på vesentlige punkter. Hun mente seg manipulert, presset og kontrollert. Han mente forholdet var gjensidig og likeverdig.

Om den vanskelige bevisvurderingen skriver tingretten følgende;

"Forklaringene står her mot hverandre. Dette betyr hverken her eller ved andre forskjeller i forklaringene at en av dem nødvendigvis lyver. Retten vil særlig bemerke at den ikke tviler på at fornærmede har forklart seg slik hun husker det. Hukommelsen er imidlertid ikke statisk, og retten kan ikke se bort fra at fornærmedes forklaring er påvirket av ettertanke etter å ha vært kommet ut av det som for henne var et uheldig forhold. Uavhengig av dette skal retten ved tvil legge det resultat som er gunstigst for tiltalte til grunn".

Tingretten viste også til at «objektive» bevis i saken pekte i retning av de to var tilnærmet jevnbyrdige;

"Det er fremlagt bilder av meldinger mellom tiltalte og fornærmede … Meldingene er egnet til å underbygge fornærmedes forklaring om press. Når retten leser de fremlagte meldinger i sammenheng, blir bildet imidlertid mindre tydelig, og fornærmede fremstår ikke som underdanig eller kuet. Retten kan ikke se bort fra at det mer er snakk om en uheldig og røff sjargong enn press og trusler …".

Retten er ikke sikker, men peker på at all tvil skal komme den tiltalte til gode. Denne vurderingen er i samsvar med bevislæren i norsk rett. Retten skal være sikker for å dømme. Kan ikke retten utelukke den tiltaltes forklaring, skal denne legges til grunn.

I saken var imidlertid aldersforskjellen mellom tiltalte og fornærmede uansett for stor til at tiltalte kunne frifinnes. Påtalemyndigheten mente at 9 måneder var passende straff. Han ble likevel etter bevisvurderingen dømt langt mildere, til fengsel i 90 dager. Tiltalte må også betale fornærmede en oppreisningserstatning på kr. 50.000.

Advokat Per Zimmer forsvarte tiltalte i saken.

LOJALITETSPLIKT I ARBEIDSLIVET

Mon, 14 Jun 2021 22:04:17 GMT

Oppstart av konkurerende virksomhet

En klient ble saksøkt for brudd på lojalitetsplikten i arbeidslivet. Saksøker ønsket igjennom en midlertidig forføyning å stanse en konkurrerende virksomhet, men tapte saken i en fersk kjennelse fra Oslo tingrett.

Saksøkte jobbet i saksøkers virksomhet, men sluttet og startet opp en konkurrerende virksomhet. Anførselen var at saksøkte hadde forlatt sin stilling i strid med oppsigelsen og på en illojal måte begått «porteføljetyveri» ved ta med seg saksøkers kunder over i ny virksomhet.

Saksøkte hadde muntlig sagt opp sin stilling og bekreftet dette skriftlig. Saksøker mente imidlertid at stillingen ikke var sagt opp og at den skriftlige bekreftelsen uansett var sendt til feil person i firmaet. Det var heller ikke inngått noen avtale om fravikelse av oppsigelsestiden. Oslo tingrett mente imidlertid at saksøker ved såkalt konkludent adferd viste at han både hadde mottatt og forstått oppsigelsen. Saksøkte hadde innlevert nøkkel til arbeidstedet, blitt slettet fra e-postkontoen og saksbehandlersystemet, og slettet fra ansettelses registeret.

I og med at det i arbeidsavtalen ikke var inntatt noen konkurranse eller kundeklausul stod dessuten saksøkte fritt til å starte en konkurrerende virksomhet, herunder rekruttere det som saksøker oppfattet som sine kunder. Det var imidlertid ikke ført noe bevis for saksøkte rent faktisk hadde rekruttert slike kunder. Et høyt antall søk i saksøkers kunderegister dagen før saksøkte sluttet og startet opp egen virksomhet, ble heller ikke oppfattet som illojalt.

Vaag & Zimmer ved advokat Per Zimmer bistod saksøkte.

Spør oss gjerne om arbeidsrett og hvilke plikter og rettigheter du har ved oppsigelse. Det er lett å trå feil enten du er arbeidstager eller arbeidsgiver. En klar og tydelig ansettelsesavtale er begynnelsen på et godt arbeidsforhold og sikrer en god avslutning dersom veien går videre.

FRIFUNNET FOR BEDRAGERI

Fri, 11 Jun 2021 14:29:36 GMT

Frifunnet for bedrageri.

I en dom fra Oslo tingrett av 10. juni, ble tiltalte frifunnet for anklager om å ha bedratt en selger av en bil verdt en halv million kroner .

Tiltalte hadde blitt med til selger da en nær bekjent spurte om hun kunne stå som kjøper av bilen. Selger leverte fra seg bilen etter at han ble vist en bankoverføring i nettbanken. Det var ikke dekning på konto for betalingen og selger fikk derfor ikke pengene. Bilen ble videresolgt og selger stod igjen med hele tapet. Retten la til grunn at tiltalte selv kan ha blitt lurt av bakmenn. Det ble ikke funnet bevist at tiltalte selv stod bak bedrageriet eller at hun var med på "opplegget" med viten om at bilen skulle tas uten å bli betalt for.

Kontakt mellom selger og kjøper ble etablert gjennom finn.no. Både tiltalte og selger var svært fortvilet.

En oppfordring er at alle bør sikre at betaling blir gjennomført før bil overføres til ny eier. Det samme gjelder andre gjenstander som selges.

Vaag & Zimmer advoktfirma v/advokt Kai Vaag, forsvarte tiltalte.

FRIFUNNET

Thu, 10 Jun 2021 15:49:25 GMT

Utover enhver rimelig tvil.

All tvil skal komme den tiltalte til gode.

Det gjelder også for påtalemyndigheten som skal vurdere om det er mulig å føre tilstrekkelig med bevis, før den tar ut en tiltale. Moss tingrett avsa denne uken (10. juni) en frifinnelsesdom hvor de beskriver bevissituasjonen slik:

«Etter rettens skjønn er de fremlagte bevis åpenbart ikke tilstrekkelig til å dømme tiltalte for oppbevaring av narkotikaen».

Påtalemyndigheten følte seg likevel overbevist og mente at vår klient skulle dømmes til fengsel 2 år og 3 måneder.

Saken dreide seg om et narkotikafunn i et skogholt i Moss. To personer var observert i tilknytting til funnstedet. Disse hadde satt seg inn i en bil tilhørende de ene tiltalte. Politiet satte opp en observasjonspost og den samme bilen ble stanset i nærheten av funnstedet dagen etter. Da var det de to tiltalte som satt i bilen. Retten peker på at de to tiltalte kan knyttes til en «tilsvarende» narkotikasak» i Finland, men at dette alene uansett ikke beviser noen tilknytning til det beslaglagte partiet i Norge.

De tiltalte har sittet over 200 dager i varetektsfengsel, delvis isolert den første tiden, men er nå løslatt. Den norske stat vil nå bli krevd for en oppreisningserstatning for den urettmessige straffeforfølgningen de tiltalte er blitt utsatt for.

Den ene tiltalte ble forsvart av advokat Per Zimmer.

DØMT TIL 6 ÅR I FENGSEL

Wed, 02 Jun 2021 15:37:44 GMT

Streng dom.

Helge Moan ble i dag dømt til 6 år i fengsel for bedragerier og hvitvasking av penger for ca. 13 millioner kroner, begått over en 8 års periode. Saken har over år vært bredt omtalt i media og vi har i dag kommentert saken kort slik:

Moans forsvarer, Advokat Per Zimmer i Vaag & Zimmer advokatfirma sier at Moan ikke ønsker å kommentere dommen nå. Zimmer sier at dommen sammenfaller med aktors påstand og at den slik sett ikke er overraskende. Dommen er på hele 250 sider. Det er et omfattende faktum og mange detaljer som det vil ta tid å fordøye sier Zimmer. Han vil ikke på nåværende tidspunkt ta stilling til ankespørsmålet. På generelt grunnlag sier Zimmer likevel at det alltid er en forsvarers oppgave å se etter ankemuligheter. Det være seg forhold som knytter seg til skyldspørsmålet eller straffeutmålingen. Det kan også være forhold ved selve saksbehandlingen som kan ankes sier han. Nå vil han sammen med Moan sette seg inn i dommen med tanke på veien videre.

SAMBOERAVTALER

Fri, 21 May 2021 18:41:51 GMT

Samboeravtaler

Eier du og samboeren noe av større verdi sammen, eller har dere barn? Da er det lurt å ha en samboerkontrakt. Samboere er ikke like godt beskyttet av loven som ektefeller. Når man er samboere er hovedregelen at man eier det man selv har kjøpt. Kanskje har den ene kjøpt leiligheten, mens den andre har kjøpt bil og står for løpende utgifter. Dette vil skape problemer når verdier og eiendeler skal fordeles ved et eventuelt brudd, eller dersom en av partene dør. I en samboerkontrakt kan man blant annet regulere fordeling av eierskap til eiendeler, hva som skal skje ved endringer eller opphør, fordeling av løpende utgifter, og forsikringer. Samboerkontrakten skaper trygghet for alle parter, og bidrar til å unngå konflikter.

Enten man er i ferd med å inngå et samboerskap, eller har levd sammen i mange år, bør man ha en samboerkontrakt.

Ta kontakt for en uforpliktende prat og vi utformer gjerne en samboerkontrakt for dere.

FREMTIDSFULLMAKT

Thu, 20 May 2021 22:14:08 GMT

Livet er uforutsigbart
Advokatfullmektig Mari Dekkerhus

Livet er uforutsigbart og vi kan alle komme i en situasjon hvor vi ikke selv er i stand til å ivareta våre interesser. En fremtidsfullmakt gir deg muligheten til å bestemme over midlene dine og hvordan livet ditt skal være dersom dette skulle skje. Fremtidsfullmakten gir en person du selv har valgt muligheten til å ivareta dine personlige og økonomiske interesser. Du kan selv legge føringer for avgjørelser fullmektigen skal ta på dine vegne.

Dette gir trygghet for at dine interesser blir ivaretatt av noen som kjenner deg, dine ønsker og behov. En fremtidsfullmakt kan være generell eller mer spesifikk, etter hva du måtte ønske.

Ta kontakt for en uforpliktende prat på

tlf: 900 66 801.

Vi utformer gjerne en fremtidsfullmakt skreddersydd for deg.

VERDENS BESTE PÅ RETTSIKKERHET?

Tue, 18 May 2021 09:17:19 GMT

Verdens beste på rettsikkerhet?

Norge er best på rettsikkerhet heter det i en ny rapport fra World Justice Project (Rule of Law index rankings in 2020). Og ja, vi er gode. Men det betyr ikke at systemet vårt er ufeilbarlig. Det er menneskelig å ta feil, og derfor må vi være klar over at feil skjer. En viktig feilkilde er tvilen, og at tvilen ikke kommer den tiltalte til gode.

At tvilen skal komme den tiltalte til gode er en slags strafferettens grunnlov som påtalemyndigheten, forsvarere og dommere må forholde seg til. Men hva er tvil, og legger vi det samme i begrepet uavhengig av hvilken rolle vi har i strafferettspleien? Neppe.

True Crime er blitt underholdning i verdensklasse ifølge streamingtjenesten Viplay og er vinneren i podkast og dokumentarsjangeren. Er Viggo Kristiansen virkelig skyldig og kan Bertheussen ha gjort det hun er domfelt for? Hva med Eirik Jenssen? De ble alle dømt fordi deres skyld, ifølge domstolen, var hevet over enhver rimelig tvil.

I de aller fleste straffesaker er det mulig å så en tvil. Påtalemyndigheten vil ofte kalle denne tvilen hypotetisk og oppkonstruert, mens forsvarere vil fremheve at den ikke helt kan utelukkes og derfor må legges til grunn. Norske domstoler avfeier all tvil i rundt 95 % av straffesakene.

Domstolen kan vurdere noe som utvilsomt, selv om det ikke finnes et enkelt bevis som knytter tiltalte til handlingen. Da snakkes det ofte om en beviskjede av hypoteser, som samlet er egnet til å overbevise. En statsadvokat oppsummerte det slik; «Hvis det vagler som en and og kvakker som en and, da er det sikkert en and». Men kan man alltid være sikker?

I rettspraksis finnes det uttalelige eksempler på domfellelser i tingretten, men frifinnelser i lagmannsretten. En klient fikk 16 års fengsel for drap i tingretten, men ble frifunnet av lagmannsretten. Saken gikk fra å være sikker til tvilsom. I en annen sak ble en «voldsmann» enstemmig dømt i tingretten. I lagmannsretten ville imidlertid fire dommere dømme han og tre frifinne han, så da ble han frifunnet. Likevel ville fem dommere at han skulle betale voldsoffererstatning til fornærmede, men to ville det ikke. Tvil er altså ikke en målbar enhet som sikrer riktige dommer. Tvert imot er tvilen styrt av mange ikke målbare faktorer som påvirker oss avhengig av hvor vi er i livet og erfaringer vi har gjort oss. I strafferettspleien skal man ikke vurdere sakene ut ifra egne erfaringer og preferanser. Man skal ta utgangspunkt i den tiltaltes ståsted. Hvor lett er egentlig det?

Ofte handler tvilen om den tiltalte er troverdig eller ikke? Hva betyr egentlig det? Du vil ikke forklare deg av frykt for represalier. Er det troverdig? Det er mulig hun mente å si nei, men du forstod det ikke. Er det troverdig? Har du levd et liv med kriminalitet og har tidligere domfellelser på rullebladet synker din troverdighet dramatisk. Noen vil også hevde at troverdighet følger kjønn og «klasse». Troverdighet kan også påvirkes av enkle fakter eller reaksjoner. Fnising blir oppfattet som likegyldighet istedenfor usikkerhet. Et upåvirket og uttrykksløst ansikt blir oppfattet som kynisme istedenfor en «plaget» fortid hvor man har lært seg å stenge følelsene ute.

Svært mange straffesaker handler ikke om tiltalte har gjort det eller ikke. Faktum er ofte klart og ubestridt. Spørsmålet er imidlertid hva tiltalte tenkte i gjerningsøyeblikket. Hvor lett er det å føre bevis for en tenkt tanke? Bare hvis tiltalte forstod konsekvensene av handlingen skal det avsies en fellende dom. Du dytter noen overende som skader hodet og dør. Forstod du at han kunne dø? Du smugler heroin, men trodde det var hasj. Burde du ha forstått at det var heroin? I disse eksemplene kan forskjellen utgjøre mange år i fengsel.

Finnes det en upåvirket fru Justitia, med vekt i hånden og bind for øynene og som alltid behandler alle likt? Nei, selvsagt gjør det ikke det. Vi er alle påvirket og vil lar oss alle påvirke. Der ligger også den mulige feilkilden i vårt rettssystem. Det er derfor vi må ta tvilen på alvor og tørre å stå for den, uansett hvor grusom saken er. Kravet om et sikkert og uangripelig faktum er en selvfølge i vårt rettssystem. Begrunnelsen er at en uriktig fellende dom er mye større enn en uriktig frifinnelse. Om ikke tiltaltes forklaring kan utelukkes, skal den legges til grunn.

TA PRATEN MED UNGDOMMEN

Tue, 18 May 2021 09:17:18 GMT

LESERINNLEGG, BUDSTIKKA 13.03.21

Utenkelige konsekvenser – ta praten med ungdommen i huset!

Det ringer på døra. Utenfor står det to politibetjenter. Hva mener du, er vår gutt anmeldt? Nei, det er feil. Han er skoleflink, har mange gode venner og er godt likt av de fleste. Dessuten så har vi voksne alltid vært opptatt av å formidle gode verdier.

Rettssaken ble gjennomført på en dag. Fengsel.

Det skjer ikke i vår familie. Tja.

Det er lett å tenke at straffesaker skjer i narkotikamiljøer og hvor barneverntjenesten nærmest er å regne som et familiemedlem. Det samme at ungdommen i huset over tid må ha vært i opposisjon med de voksne og ikke hører på noe som helst som mor eller far prøver å si. De er typisk frekke i kjeften, og de gjør det som det passer dem best.

Nei. Mange saker, kanskje de fleste, skjer helt vanlig ungdom.

Etter flere år som advokat er jeg ikke i tvil.

Det er fest. Det er jo gøy. Politiet kommer, de synes ikke det er like moro. Naboen har klaget på høy musikk. I diskusjonen som følger dyttes politimannen. Ikke er det hardt og ikke er det vondt. Men i norsk strafferett så er det vold mot politiet. Er du mellom 15 år og 18 år så er det oppmøte i domstolen og samfunnsstraff. Er du over 18 år så er det oppmøte i domstolen og ubetinget fengsel.

Det er fest. Alkohol og forelskelse. Eller kanskje ikke forelskelse, men bare utforskning av egen seksualitet. Hormonene bobler. Begge er sammen om det. Så sovner hun, sterkt påvirket av alkohol og trøtt klokken fire på morgenkvisten. Alkoholrus, utforskning og søken etter nærhet. Grensen til hva som i lovens forstand er voldtekt kan være kort. I verste fall noe som kan straffes med fire år fengsel dersom du akkurat har rukket å bli 18 år og kanskje går på videregående skole.

Han i parallellklassen er kul, må prøve å røyke hasj jeg også. Jeg ble dytta, så jeg slår han tilbake rett i nesen. Det er ikke langt hjem, så jeg kjører bilen etter å ha drukket noen øl. Ingen av oss har Korona, så vi vi i klassen samles til en fest.

Det er utallige situasjoner barna våre kan komme i som kan føre til konsekvenser.

Ta praten med ungdommen i huset

Ungdommen vår har nesten uten unntak til felles at de er høflige og greie. De fleste går på skole. Mange har et godt sosialt nettverk. De fleste har også en familie hvor alle tar vare på hverandre og hvor de voksne er gode forbilder.

Men som ung er det ikke alltid lett å tenke konsekvenser. Det kan være lett å bli dratt med av andre. Det kan være lett å gjøre et feil valg i alkoholrus. Det kan oppstå en situasjon som i historiens lys kan kalles en ren tilfeldighet, og hvor valg tas på sekundet.

Barna våre er forskjellige. Det er nok ikke alle som er like interessert i å snakke med de voksne i huset om alt. Uansett, kanskje et forsøk på bevisstgjøring på situasjoner og konsekvenser kan være nok til at et bedre valg tas.

Bedre å trekke seg unna enn å krangle, aldri diskuter med politiet, vær bevisst på den enkeltes seksuelle grenser.

Forstå meg rett. Ungdommen vår er super. Men kanskje praten kan føre til at det utenkelige ikke skjer nettopp en av våre.

FORBUD OG PÅBUD I ASKER OG BÆRUM

Tue, 18 May 2021 09:17:17 GMT

FORBUD OG PÅBUD I ASKER OG BÆRUM

Politikerne i Asker og Bærum har laget råd og regler om munnbind og hvor mange vi kan ha på besøk. Men de har også laget andre bestemmelser om lov og orden som gjelder i kommunen vi bor i. Du kjenner sikkert til politivedtektene? Trår vi feil kan vi også her bli straffet av politiet med bøter. Her følger en liten påminnelse av noe av det som gjelder her vi bor. Reglene er veldig like i Asker og Bærum, men det er noen forskjeller. Er det mye å holde styr på, og er det mulig å tråkke feil?

Hvor skal vi gjøre av snøen

Det er vår. Men det har jo skjedd at det snør 17. mai. Her har nok de som bor i Asker et fortrinn om vi skulle få problemer med større mengder snø.

Det følger av politivedtektene for Bærum § 16 at snø fra gårdsplass, innkjørsel, tomt eller hage ikke må anbringes på offentlig sted. I Asker derimot følger det av vedtektene § 16 at snø ikke må kastes ut på offentlig sted. Jeg antar derfor at snøen i Asker nok kan flyttes, bringes, dras, skrapes, hensettes, føres og ryddes over til offentlig sted. Bare pass på at dem ikke kastes dit. Selv om det er en forskjell så er bæringer kanskje ikke er så dårlig stilt allikevel. De siste årene er det jo nesten ikke kommet noe snø.

Musikk med politiets velsignelse

Vi får håpe at det ikke snør 17. mai. La oss satse på at solen skinner helt frem til neste vinter, og at vi får mange varme og flotte dager ute. Men husk at det i kommunenes politivedtekter § 4 er bestemt at den som på eller ut mot offentlig sted vil gjøre bruk av høyttaler må sende melding til politiet. Nevner det bare for ordens skyld. Alle oss som spiller høy musikk i Middagsbukta eller i strandkanten på Høvik, Kadettangen eller på Hvalstrand sender jo melding til politiet, eller gjør vi ikke?

Ikke lov å urinere i buskene

Lange dager ute i flott vær kan føre til nødvendige ærender. Husk at i både Asker og Bærum følger det av de respektive politivedtektene § 18 at det er forbudt å urinere på offentlig sted. Men merk at dersom vi må i annet nødvendig ærend så synes det å være fritt frem. Det sies i alle fall ikke noe om det i politivedtektene, selv om det kanskje av hensyn til mange som ferdes på offentlig sted, burde vært nevnt.

Fritt frem for reinsdyr og lama

Begge kommuner har i sin § 21 gjort det forbudt på offentlig sted som ikke er inngjerdet å la hest, storfe, sau eller geit gå løs uten forsvarlig tilsyn. Har du sånne dyr så synes det etter bestemmelsen å være greit å slippe dyrene løs så lenge stedet er gjerdet inn. Det er også verdt å merke seg at kommunen på sånt sted ikke har forbudt andre husdyr som esel, zebu, bøffel, lama, gris, reinsdyr, kanin, gjess, høns, kalkun, perlehøns, påfugl eller honningbier. Skulle du ønske å slippe slike dyr løs på offentlig sted, inngjerdet eller ikke, så er det i orden etter kommunens bestemmelser i alle fall. Jeg vet ikke hvorfor kommunen tenker det er nødvendig å gjøre forskjell på hest og reinsdyr. Men det kan jo ikke være tilfeldig.

Husk også at skal du føre ville dyr på offentlig sted, slik som løver, ulver og rev, må du ha tillatelse fra politiet ifølge samme bestemmelse. Greit å vite.

Rullebrett på kirkegård

Hva du kan drive med på kirkegården er også litt avhengig av om du befinner deg i Asker eller i Bærum. I vedtektene for Bærum § 20 er det bestemt at det er forbudt å ri, bruke rullebrett, ake og drive spill. I § 20 for Asker er dette greit. Bare husk at det du driver med må sømme seg. Dersom ikke, er det ikke lov i Asker heller. Her kan det være en mulighet at dersom du bruker rullebrett vil ha en annen forståelse av hva som sømmer seg enn kanskje andre har.

Skyting med gevær på offentlig sted

Politikerne i både Asker og Bærum har bestemt i § 5 at det på offentlig sted er forbudt å skyte med gevær og pil og bue. Det er også forbudt å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Men dette gjelder ikke ladd bue. Greit å vite det også. Forresten så følger langt på vei det samme av straffeloven vår. I tillegg må vi ikke glemme at det i seg selv ikke er lov med skytevåpen uten våpenkort.

Hvor kan vi tømme søpla vår

Det er stadig et spørsmål om hvor vi skal gjøre av alle malingrestene etter oppussing av stue og gang eller kanskje slanter med olje som står i boden, kjelleren eller garasje fra tiden da bilen hadde ekte motor. I Bærum er det bestemt i § 15 at gatesluk ikke må benyttes som avfallskummer. Asker kommune er taus om dette. Jeg tror nok de som bor i Asker heller ikke bør bruke gatesluket på den måten. Både med grunnlag i folkeskikk og miljøaspektet. Men også av at det kan rammes av både straffelov og forurensningslov.

Forbud og påbud i Asker og Bærum - mye å holde styr på

Mange av våre påbud og forbud er opplagte. Men det er mye å holde styr på. Noen regler kan være vanskelig tilgjengelig og andre kan være vanskelig å forstå. Dette gjelder nok uansett om vi er statsminister eller hvem som helst. Og skulle vi tråkke feil så er det ikke sikkert det er med ond vilje.

Skulle du ønske å sette deg inn i politivedtektene våre så finner de dem her:

https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1999-01-06-41?q=politivedtekter%20asker

https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2000-03-22-392?q=politivedtekt%20b%C3%A6rum

vaagzimmeradvokat

NÅR TILLITEN SETTES PÅ PRØVE

Forsvarerrollen og etiske retningslinjer for forsvarere

NÅR FAKTUM IKKE DEKKER LOVENS ORDLYD

Når faktum ikke dekker lovens ordlyd

"KOM HIT - SÅ SKAL DU FÅ MØTE MINE HA-VENNER"

"Kom hit, så skal du møte mine HA-venner"

SIKTELSER SOM IKKE KAN IMØTEGÅS

Når siktelser blir for åpne

Retten til å forstå anklagen

Mer innsyn kan gi bedre etterforskning

Rettssikkerhet og menneskelige kostnader

At Kontoret for voldsoffererstatning ikke har anledning til å påpeke åpenbare feilvurderinger gjort av påtalemyndigheten, utfordrer både ordningens formål og voldsofferets rettssikkerhet.

﻿

Les advokatfullmektig Louiza Setsaa sin kronikk på:

KUNNGJØRING-UTLENDINGSRETT

ISOLASJON OG RETTSHJELP

Endelig fri rettshjelp ved isolasjon i fengsel – men ikke for alle

LOVBRYTERE UTSATT FOR LOVBRUDD

Mer enn 4000 personer kan ha sonet fengselsstraff uten lov

INGEBRIGTSENBARNAS MOR

Nærståendes dilemma.

PÅ FEIL STED TIL FEIL TID

Er det mulig?

VAAG & ZIMMER - GASELLE 2024

Vaag og Zimmer på Gasellelisten til DN

HØIBYSAKEN

Høibysaken og politiavhør

FRIFINNELSE I "PROPILLESAKEN"

HVEM SITTER IGJEN MED ADVOKATREGNINGEN?

Sakskostnader og påstandsjusteringer i sivile saker

BEVISKRAV MED FORSVARERBLIKK

Rettslig argumentasjon der beviskravet kommer på spissen

ARV MED MENING

Testamentariske gaver er arv med mening

RETTSHJELPSSATSEN - HVORFOR STREIKER "SAMFUNNSADVOKATENE"?

Hvorfor pågår det en advokatstreik?

FORSVARER VOLDSUTSATT UNDER PROSEDYRE

Advokat Kai Vaag ble angrepet i retten mens han prosederte

HÅNDVERKERTJENESTER

Håndverkertjenester - En tydelig avtale fra start til slutt

OVERLATELSES-MEDVIRKNING

Overlatelsesmedvirkning

INNLEGG I RETT24 - PÅTALE FORSØMMER SIN PLIKT

MOXNESSAKEN - NOEN REFLEKSJONER OM SKYLD

Noen refleksjoner rundt skyldbegrepet med referanse til Moxnessaken

DOMMERES HABILITET OG BEGRUNNELSESPLIKT?

Dommeres habilitet og begrunnelsesplikt?

PÅKJØRT PÅ P-PLASSEN? DINE RETTIGHETER OG PLIKTER

Parkert bil blir påkjørt – er du klar over dine rettigheter og plikter? ﻿

LIKE SAKER, ULIKT RESULTAT

Pågripelse, bot og dom i tingretten – endte med full frifinnelse og erstatning

VI SØKER ADVOKAT

Er vi de rette for deg?

SPARKESYKKEL JUSS

Sparkesykkel med eller uten sete, og med eller uten promille

NY ADVOKATFULLMEKTIG TIL VAAG & ZIMMER

Velkommen til oss

HUSKER DERE "ANDY"?

HUSKER DERE "ANDY"?

ER VI DE RETTE FOR DEG?

Er vi de rette for deg? Vi ser etter advokat / advokatfullmektig

TROVERDIGHET SOM BEVIS

Hva betyr det egentlig at all tvil skal komme den tiltalte til gode? Hva er egentlig «nok» tvil, for sikker er man jo sjelden i sin sak. I strafferettslig sammenheng skal man være overbevist for å dømme, men når er man egentlig overbevist?

VARSLER BLE UFØR

Les saken i VG

JURIDISKE FORVIKLINGER

Straffbart ja, Men ran?

VAAG OG ZIMMER SITERT I NRK.NO

«Andy» fikk PTSD i fengselet – hevder han aldri fikk psykologhjelp

BLIR DU HENGT UT PÅ NETT?

Dersom du blir hengt ut på nett, finnes det hjelp.

KRISER

Kriser

HJELP - JEG TRENGER ADVOKAT

ANKE GAV LAVERE STRAFF

Endring av straff til siktedes gunst!

MISTENKT ELLER SIKTET? HVA ER FORSKJELLEN?

ADVOKAT HJEM TIL DEG

Vi kommer gjerne hjem til deg

Parkert bil blir påkjørt – er du klar over dine rettigheter og plikter?

Er vi de rette for deg?
Vi ser etter advokat / advokatfullmektig

Livet er uforutsigbart
Advokatfullmektig Mari Dekkerhus