Fra 1. juli 2025 har innsatte i norske fengsler rett til gratis advokatbistand når de klager på vedtak om full utelukkelse fra fellesskapet. Lovendringen markerer et viktig skritt for å styrke rettssikkerheten til en sårbar gruppe – men fortsatt står mange utenfor ordningen.

Isolasjon i praksis

Mange innsatte i norske fengsler tilbringer store deler av døgnet alene på cellen. Som forsvarer hører man om tilfeller der klienter sitter innelåst i alt fra 18 til 23 timer i døgnet. For noen skjer dette etter et formelt vedtak, mens andre i praksis opplever tilsvarende isolasjon uten at det er fattet noe vedtak.

Et utelukkelsesvedtak er hjemlet i straffegjennomføringsloven § 37, som gir adgang til å helt eller delvis utelukke en innsatt fra fellesskapet «dersom det er nødvendig». Hva fellesskap egentlig betyr, er likevel ikke helt klart. Det følger av straffegjennomføringsloven § 17 at innsatte så langt det er praktisk mulig skal ha adgang til fellesskap under arbeid, opplæring og fritid. Det gir et stort handlingsrom for de ulike fengslene.

Både Sivilombudet og Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) har påpekt at langvarig isolasjon kan gi alvorlige psykiske og fysiske følger. Forskning viser at langvarig isolasjon kan ha alvorlige psykiske og fysiske konsekvenser, som depresjon, angst, søvnproblemer, kognitive vansker og økt risiko for selvskading. CPT har anbefalt at innsatte som et minimum bør ha mulighet til å tilbringe åtte timer utenfor cella hver dag, og til å drive med meningsfulle og varierte aktiviteter.

Fri rettshjelp

Etter lovendringen har innsatte som har vært helt utelukket fra fellesskapet i mer enn ett døgn, etter straffegjennomføringsloven §§ 17 eller 37, rett til fri rettshjelp dersom de vurderer å klage eller faktisk klager på vedtaket.

Arbeidet godtgjøres etter stykkprisforskriften § 5 nr. 13, som gir:

• 3 ganger salærsatsen for vurdering av klage,
• et tillegg på 2 ganger satsen dersom klage inngis, og
• ytterligere 3 ganger satsen ved klage over forlengelse.

Ordningen sikrer at innsatte får mulighet til gratis juridisk bistand i saker som gjelder inngripende tiltak.

Begrenset rekkevidde

Samtidig gjelder ordningen bare formelle vedtak om helt utelukkelse. Innsatte som i praksis lever under isolasjonslignende forhold uten vedtak, faller fortsatt utenfor.

Endringen gjelder bare formelle vedtak om helt utelukkelse. Innsatte som i praksis er isolert uten at det foreligger vedtak, eller som kun er utelukket fra fellesskap ved arbeid, omfattes ikke. Det fører til at enkelte innsatte som i realiteten lever under isolasjonslignende forhold, står uten rett til gratis advokatbistand. Dette kan fremstå som et paradoks, særlig i lys av at det i norske fengsler er avdekket en omfattende isolasjonspraksis uten formelle vedtak, og at antallet slike tilfeller tilsynelatende kan være høyere enn antallet med vedtak.

Et skritt på veien

Endringen er et viktig løft for rettssikkerheten til innsatte, men viser også hvor komplekst feltet er.

Hvordan ordningen vil fungere i praksis, og om den bør utvides til å omfatte flere typer isolasjon, vil tiden vise.

Det viktigste nå er å følge utviklingen tett – og sørge for at de som har minst mulighet til å ivareta sine egne rettigheter, faktisk får den hjelpen loven gir dem