VERDENS BESTE PÅ RETTSIKKERHET?
Advokat Per Zimmer • 18. mai 2021
Verdens beste på rettsikkerhet?
Norge er best på rettsikkerhet heter det i en ny rapport fra World Justice Project (Rule of Law index rankings in 2020). Og ja, vi er gode. Men det betyr ikke at systemet vårt er ufeilbarlig. Det er menneskelig å ta feil, og derfor må vi være klar over at feil skjer. En viktig feilkilde er tvilen, og at tvilen ikke kommer den tiltalte til gode.
At tvilen skal komme den tiltalte til gode er en slags strafferettens grunnlov som påtalemyndigheten, forsvarere og dommere må forholde seg til. Men hva er tvil, og legger vi det samme i begrepet uavhengig av hvilken rolle vi har i strafferettspleien? Neppe.
True Crime er blitt underholdning i verdensklasse ifølge streamingtjenesten Viplay og er vinneren i podkast og dokumentarsjangeren. Er Viggo Kristiansen virkelig skyldig og kan Bertheussen ha gjort det hun er domfelt for? Hva med Eirik Jenssen? De ble alle dømt fordi deres skyld, ifølge domstolen, var hevet over enhver rimelig tvil.
I de aller fleste straffesaker er det mulig å så en tvil. Påtalemyndigheten vil ofte kalle denne tvilen hypotetisk og oppkonstruert, mens forsvarere vil fremheve at den ikke helt kan utelukkes og derfor må legges til grunn. Norske domstoler avfeier all tvil i rundt 95 % av straffesakene.
Domstolen kan vurdere noe som utvilsomt, selv om det ikke finnes et enkelt bevis som knytter tiltalte til handlingen. Da snakkes det ofte om en beviskjede av hypoteser, som samlet er egnet til å overbevise. En statsadvokat oppsummerte det slik; «Hvis det vagler som en and og kvakker som en and, da er det sikkert en and». Men kan man alltid være sikker?
I rettspraksis finnes det uttalelige eksempler på domfellelser i tingretten, men frifinnelser i lagmannsretten. En klient fikk 16 års fengsel for drap i tingretten, men ble frifunnet av lagmannsretten. Saken gikk fra å være sikker til tvilsom. I en annen sak ble en «voldsmann» enstemmig dømt i tingretten. I lagmannsretten ville imidlertid fire dommere dømme han og tre frifinne han, så da ble han frifunnet. Likevel ville fem dommere at han skulle betale voldsoffererstatning til fornærmede, men to ville det ikke. Tvil er altså ikke en målbar enhet som sikrer riktige dommer. Tvert imot er tvilen styrt av mange ikke målbare faktorer som påvirker oss avhengig av hvor vi er i livet og erfaringer vi har gjort oss. I strafferettspleien skal man ikke vurdere sakene ut ifra egne erfaringer og preferanser. Man skal ta utgangspunkt i den tiltaltes ståsted. Hvor lett er egentlig det?
Ofte handler tvilen om den tiltalte er troverdig eller ikke? Hva betyr egentlig det? Du vil ikke forklare deg av frykt for represalier. Er det troverdig? Det er mulig hun mente å si nei, men du forstod det ikke. Er det troverdig? Har du levd et liv med kriminalitet og har tidligere domfellelser på rullebladet synker din troverdighet dramatisk. Noen vil også hevde at troverdighet følger kjønn og «klasse». Troverdighet kan også påvirkes av enkle fakter eller reaksjoner. Fnising blir oppfattet som likegyldighet istedenfor usikkerhet. Et upåvirket og uttrykksløst ansikt blir oppfattet som kynisme istedenfor en «plaget» fortid hvor man har lært seg å stenge følelsene ute.
Svært mange straffesaker handler ikke om tiltalte har gjort det eller ikke. Faktum er ofte klart og ubestridt. Spørsmålet er imidlertid hva tiltalte tenkte i gjerningsøyeblikket. Hvor lett er det å føre bevis for en tenkt tanke? Bare hvis tiltalte forstod konsekvensene av handlingen skal det avsies en fellende dom. Du dytter noen overende som skader hodet og dør. Forstod du at han kunne dø? Du smugler heroin, men trodde det var hasj. Burde du ha forstått at det var heroin? I disse eksemplene kan forskjellen utgjøre mange år i fengsel.
Finnes det en upåvirket fru Justitia, med vekt i hånden og bind for øynene og som alltid behandler alle likt? Nei, selvsagt gjør det ikke det. Vi er alle påvirket og vil lar oss alle påvirke. Der ligger også den mulige feilkilden i vårt rettssystem. Det er derfor vi må ta tvilen på alvor og tørre å stå for den, uansett hvor grusom saken er. Kravet om et sikkert og uangripelig faktum er en selvfølge i vårt rettssystem. Begrunnelsen er at en uriktig fellende dom er mye større enn en uriktig frifinnelse. Om ikke tiltaltes forklaring kan utelukkes, skal den legges til grunn.
