Når blir en trussel straffbar?

De fleste har opplevd at ord kan falle hardt i en opphetet situasjon. I en diskusjon på sosiale medier eller i en privat melding kan tonen bli skarp, og noen ganger også truende. Men det er ikke slik at alt som oppleves som ubehagelig eller krenkende er straffbart. Samtidig finnes det klare grenser i loven for når en trussel går fra å være “bare ord” til å bli en straffbar handling.

Dette sier straffeloven, § 263 om trusler

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år

Hva betyr dette?

Straffeloven rammer trusler som omhandler noe ulovlig, og som er egnet til å skape alvorlig frykt. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig at noen føler seg støtt eller provosert. Det avgjørende er om trusselen, vurdert objektivt, er av en slik karakter at den kan gjøre en «vanlig person» redd.

Det er heller ikke slik at en trussel må være formulert på en bestemt måte for å være straffbar. Den kan komme til uttrykk både gjennom ord, handlinger eller antydninger. Også meldinger sendt i affekt, ironi eller forsøk på å “tøffe seg” kan rammes dersom innholdet fremstår truende i situasjonen. Som det fremgår av langvarig rettspraksis, er det nettopp helheten og sammenhengen trusselen fremsettes i som er avgjørende.

Må man bli redd?

Et viktig poeng er at det ikke kreves at den som mottar trusselen faktisk blir redd. Loven spør ikke først og fremst hvordan mottakeren reagerte, men om trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Dette innebærer at også utsagn som av avsender kan oppfattes som “lite seriøse”, likevel kan være straffbare dersom de fremstår som reelle og skremmende for andre.

Den siste tiden har vi sett særlig ett eksempel i mediene på hvordan uttalelser i private meldinger raskt kan få rettslige konsekvenser. I den aktuelle saken ble en offentlig person politianmeldt etter å ha sendt meldinger der det blant annet ble truet med å sende sine HA-venner. Selv om meldingene ble forklart som skrevet i affekt og senere beklaget, opplevde mottakeren dem som alvorlige og valgte å anmelde forholdet. Slike saker illustrerer et viktig poeng; det er ikke avsenderens egen vurdering av hvor “alvorlig ment” noe er som er avgjørende, men hvordan trusselen fremstår objektivt.

Hva det trues med, har naturligvis betydning. Trusler om vold vil ofte ligge i kjerneområdet, men også andre former for trusler kan rammes, for eksempel trusler om å skade noens omdømme eller komme med falske anklager. Det er heller ikke nødvendig at det beskrives en konkret plan. Det kan være tilstrekkelig at utsagnet skaper en reell opplevelse av fare.

I noen tilfeller vil trusler vurderes som særlig alvorlige. Det kan for eksempel gjelde dersom trusselen er rettet mot en person som er sårbar, dersom den er fremsatt helt uprovosert, eller dersom den inngår i et mønster av press eller trakassering. Da øker også risikoen for strengere reaksjoner.

Hvorfor straffbart?

Bakgrunnen for at trusler er straffbare, handler i stor grad om trygghet. Samfunnet skal ikke bare beskytte oss mot fysisk vold, men også mot den utryggheten som alvorlige trusler skaper. En trussel kan være nok til å påvirke hvordan en person lever livet sitt, hvilke valg man tar, og hvor trygg man føler seg i hverdagen.

Helhetsvurdering

Grensen mellom det straffbare og det ikke-straffbare kan likevel være vanskelig å trekke i praksis. Nettopp derfor vil vurderingen ofte bero på en konkret helhetsvurdering av hva som er sagt, hvordan det er sagt, og i hvilken situasjon det skjedde. For den som uttaler seg, er det derfor viktig å være klar over at det som oppleves som et øyeblikks sinne eller en “dum melding”, i verste fall kan få strafferettslige konsekvenser.

Om en melding om å sende sine HA-venner rent faktisk er straffbar, avgjøres altså etter en helhetsvurdering og ikke utsagnet alene.